I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Hans Conrad Thoresen og hvordan den har påvirket ulike områder av samfunnet. Siden opptredenen har Hans Conrad Thoresen vakt stor interesse og generert relevante diskusjoner rundt viktigheten. Opp gjennom historien har Hans Conrad Thoresen vært en kilde til studier og refleksjon, og dens innflytelse har i betydelig grad preget utviklingen av ulike disipliner. Slik sett er det relevant å analysere hvordan Hans Conrad Thoresen har utviklet seg over tid og hvilken rolle den har vært i å forme den virkeligheten vi lever i. I tillegg vil vi ta for oss de ulike perspektivene og meningene rundt Hans Conrad Thoresen, for å forstå dens sanne dimensjon og omfang. Gjennom en dyp og objektiv analyse søker denne artikkelen å tilby en omfattende visjon av Hans Conrad Thoresen og dens implikasjoner i dag.
Hans Conrad Thoresen | |||
---|---|---|---|
Født | 28. juli 1802 | ||
Død | 11. juni 1858 (55 år) | ||
Beskjeftigelse | Prest, politiker | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Magdalene Thoresen (1843–) Sara Margrethe Daae | ||
Barn | Suzannah Ibsen Johan Herman Thoresen | ||
Nasjonalitet | Norge |
Hans Conrad Thoresen (født 28. juli 1802 i Tønsberg, død 11. juni 1858 i Bergen) var en norsk prest, stortingsmann og Henrik Ibsens svigerfar.
Han tok teologisk embetseksamen i 1825, og var på prest på Sunnmøre i årene 1826–1843, fra 1828 som prost i Herøy der han tok seg av Ivar Aasens første utdanning. Hos Thoresen lærte Aasen blant annet retorikk med Jacob Rosteds Forsøg til en Rethorik. Thoresen tok over Herøy etter sin svigerfar, Morten Wendelboe Münster.
Hans første kone var Marie Dorothea Sophie Münster (1803–1827). Thoresen var gift andre gang med Sara Margrethe Daae (6. april 1806 - 10. mai 1841), datter av presten Johan Christopher Haar Daae. De to fikk fem barn, et av barna var Susanna som ble gift med Henrik Ibsen. Sara Daae var tante til Ludvig Daae (1829–1893). Thoresen var gift tredje gang med forfatteren Magdalene Kragh (1819–1903). Magdalene tok i 1842 mot tilbud om å være guvernante hos Thoresen, hun fødte i juni 1843 i København en sønn som ble satt bort, og giftet seg så i oktober 1843 med Thoresen. Ifølge Aagaat Daae kom Magdalena Kragh til Herøy i 1842. Magdalene ble slik stemor til Susanna Ibsen og Magdalene beskrives som en myndig og forståelsesfull mor og stemor. Henrik Ibsen omtalte Thoresen-familien som «et hus med de mange viljer og ringe enhet».
I juli 1843 ble han sogneprest i Korskirken og familien flyttet til Bergen i 1844. I årene 1844 til 1861 var Thoresen-huset i Bergen et kulturelt sentrum. I Bergen hørte menn som biskop Neumann, Lyder Sagen, Holmboe og Henrik Ibsen til Thoresen-parets omgangskrets. Magdalena Thoresen skrev anonymt for teateret i Bergen der Ibsen var regissør. Henrik Ibsen ble første gang invitert hjem til Thoresen tidlig i 1856 i forbindelse med litterær aften 7. januar arrangert at Magdalene Thoresen. Ibsen ble gift med Suzannah to år etter, bare tre dager etter Hans Conrads begravelse. Da han døde var han prost i Korskirken.
Thoresen representerte Romsdals amt på Stortinget 1842-1844. Ifølge Aagaat Daae møtte han i 1848 på Stortinget for Romsdals amt. Han var i mange forlikskommissær for Herøy og lyktes alltid å oppnå forlik mellom partene fordi han visstnok truet partene med «pryl» om de ikke skrev under.
Aage Schavland overtok som sogneprest i Herøy da Thoresen flyttet til Bergen. Schavlands datter Anne Kristine var gift med Ludvig Daae (1829–1893), Susannas fetter.
Sønnen Johan Herman Thoresen var jurist og dommer i Høyesterett fra 1884 til sin død (da Paal Berg tiltrådte var Thoresen fortsatt dommer).
Barn i tredje ekteskap: