Hans Jacob Henriksen
I dagens verden har Hans Jacob Henriksen blitt et tema med stor relevans og interesse. Med fremskritt av teknologi og globalisering har Hans Jacob Henriksen fått en betydning som overskrider grenser og har blitt et tema for diskusjon og debatt på ulike områder. Fra politikk til populærkultur har Hans Jacob Henriksen satt sitt preg på samtidens samfunn, generert motstridende meninger og dype refleksjoner. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Hans Jacob Henriksen, analysere dens innvirkning på forskjellige sfærer og reflektere over dens innflytelse på hverdagen vår.
| Hans Jacob Henriksen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. okt. 1846 | ||
| Død | 20. okt. 1916 (70 år) | ||
| Far | Henrik Ibsen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Hans Jacob Henriksen (født 9. oktober 1846 i Grimstad, død 20. oktober 1916 i Vestre Moland) var utenomekteskapelig sønn av dikteren Henrik Ibsen.
Moren Else Sophie Birkedalen (1818–1892) var ti år eldre enn Ibsen, og barnebarn av bondelederen Kristian Lofthus, en velstående skipper, reder og storbonde som utfordret byborgerskapets handelsprivilegier og embetsmennenes autoritet i Lofthusopprøret, og som endte sine dager i fangenskap på Slaveriet. Hun hadde vært pike i Reimans apotek, der Ibsen arbeidet ved midten av 1840-årene. Hennes forfedre hadde vært skippere, losoldermenn, borgere og storbønder på Sørlandet, men hun var «likesom selv deklassert». Gjennom henne ble Ibsen kjent med historien om hennes morfar, og skrev 1849–1850 et uferdig utkast til en roman basert på hans historie, med tittelen Fangen paa Agershuus.
Skandalen ble stor da saken ble kjent, men all skyld ble lagt på barnets mor. Henrik Ibsen mottok et brev fra byfogden angående farskapet, og vedkjente seg sønnen i et svarbrev 7. desember 1846: «da jeg desværre med hende har pleiet legemlig omgang». Ibsen betalte oppfostringsbidrag til gutten var 14 år, men ville aldri ha noe med ham å gjøre. Som trettenåring skal halvbroren Sigurd Ibsen ha sagt til en eldre dame: «Jeg skal betro Dem en hemmelighet, men De må ikke si det til noen: jeg har en bror, men ham skjuler mine foreldre i et skap».
Ettersom han ikke var født i ekteskap hadde han ikke rett til slektsnavnet Ibsen (som hadde vært et «stivnet» patronymikon siden 1600-tallet), og fikk i stedet det aktive patronymikonet «Henriksen».
Hans Jacob var smed av yrke, men drev også med felemaking. Kun to av barna hans vokste opp, en døde da skipet «Norge» forliste, den andre døde av tuberkulose i 1922. Ingen av dem har etterkommere.
Referanser
- ^ visitusinmaputo.com
- ^ a b Ibsen, Sigurd (1997). Nøvdal, Bodil, red. Bak en gyllen fasade. Oslo: Aschehoug i samarbeid med Fondet for Thorleif Dahls kulturbibliotek og Det norske akademi for sprog og litteratur. s. 16. ISBN 8203261418.
- ^ Fangen paa Agershuus: En Skitse fra Slutningen af forrige Aarhundrede, (1850)
- ^ Ibsen, Bergliot (1964). De tre. Oslo: Gyldendal.