Haredisk jødedom
I denne artikkelen vil vi utforske temaet Haredisk jødedom fra forskjellige perspektiver og tilnærminger. Haredisk jødedom er et relevant og aktuelt emne som påvirker et bredt spekter av publikum. Gjennom disse sidene vil vi analysere de ulike fasettene til Haredisk jødedom, undersøke viktigheten, implikasjonene og mulige løsninger. Fra en tverrfaglig tilnærming vil vi nærme oss Haredisk jødedom fra forskjellige vinkler for å tilby en helhetlig og fullstendig visjon om dette emnet. Uavhengig av ditt interesseområde eller yrke, er vi sikre på at du vil finne verdifull informasjon og unike perspektiver på Haredisk jødedom i de følgende linjene. Velkommen til denne reisen med utforskning og oppdagelse!
Haredisk jødedom eller ultraortodoks jødedom er en konservativ fløy av ortodoks jødedom som har et fundamentalistisk syn på den religiøse tradisjonen og som oftest er sterke motstandere av sekularisme og i større eller mindre grad andre sider ved det moderne vestlige samfunnet. Blant harediske jøder finnes det et relativt vidt politisk spenn – for eksempel er mange harediske grupper sterkt sionistiske, mens andre grupper (som f.eks. Neturei Karta) er erklærte motstandere av staten Israel, ettersom de hevder at den er et inngrep i Guds plan med det jødiske folk. Hovedtendensen, politisk sett, er at Haredím sympatiserer med høyresiden i generelle politiske spørsmål.
Haredi
Haredi (flertall: haredim) er den egentlige betegnelsen på de strengt religiøse jødene som vier sine liv til å studere de hellige skriftene og som målrettet etterlever samtlige 613 påbud og forbud som kan bli utledet av de fem Mosebøkene.
Betegnelsen haredi (hebraisk: חֲרֵדִי, «å frykte»), originalt den hebraiske oversettelsen for «ortodoks», er avledet fra ordet charada. Dette ordet blir i denne sammenhengen ofte oversatt med «den som skjelver i ærefrykt for Gud». Selv liker de ikke betegnelsen ultraortodoks.[trenger referanse]
Blant dem eksisterer det tre hovedgrupper: hasidene, hvis forfedre kom overveiende fra Ukraina og andre steder i Øst-Europa; litauere, som kom fra Baltikum, og sefarder, som har sine røtter i Maghreb.
Gifte kvinner må ikke vise håret sitt til andre enn sine ektefeller, derfor velger mange av dem å barbere hodet og bruke parykk.
I Israel utgjør de omtrent 12% av befolkningen. I 2017 hadde hver haredi kvinne i gjennomsnitt 6,9 barn (til sammenligning hadde hver ikke-haredi kvinne i Israel 2,4 barn). I 2017 var 58% av haredi befolkningen yngre enn 19 år. I 2014/2015 tok 13% av haredi guttene avgangseksamen fra videregående skole, mens for kvinner var andelen 51%.
Flere av dem er bosatt i Jerusalem og byen Bnei Brak utenfor Tel Aviv. De har kun begrenset kontakt med den israelske staten og med det verdslige samfunnet.
45% av dem levde under fattigdomsgrensen i 2016. I 2017 var 51% av menn i arbeid.
Referanser
- ^ Nir, Sarah Maslin; Pulwer, Sharon (19. september 2018). «A Glimpse Inside the Hidden World of Hasidic Women». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 12. april 2020.
- ^ a b c «Haredi population tops one million». The Jerusalem Post | JPost.com. Besøkt 12. april 2020.
- ^ a b c «Statistical Report on Ultra-Orthodox Society in Israel». The Israel Democracy Institute. 31. desember 2017. Besøkt 12. april 2020.