Harry (slang)
I dag går vi inn i den fascinerende verdenen til Harry (slang), et tema som har vekket interesse hos mange opp gjennom årene. Siden fremveksten har Harry (slang) vært gjenstand for studier, debatt og kontroverser, noe som gjør det til et ekstremt relevant tema i dag. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Harry (slang), fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn. Uten tvil er dette et tema som ikke etterlater noen likegyldige, og vi er sikre på at du vil finne fascinerende og interessant informasjon om Harry (slang) i de følgende linjene. Bli med oss på denne oppdagelses- og læringsreisen!
«Harry» brukes på norsk som en nedsettende karakteristikk, avledet av det engelske fornavnet Harry. Ifølge Norsk ordbok betyr harry «smakløs» eller «vulgær». Bokmålsordboka definerer begrepet som «preget av dårlig smak» eller som «preget av mote som er passé». Store norske leksikon definerer harry som «preget av dårlig smak, udannet, provinsiell, usofistikert», men også som «ujålete, folkelig, jordnær».
Svært ofte vil harry bli brukt for å betegne folkelig populærkultur eller ikke-urban kultur. En person som er harry, oppfattes ofte av andre som usofistikert, vulgær eller med dårlig smak. Utslag av dårlig smak karakteriseres også med adjektivet, for eksempel «en harry klesstil», «et harry platecover». Begrepet ble tatt i bruk tidlig på 1900-tallet i urbane og borgerlige miljøer og brukt om arbeiderklassekultur, og har etterhvert blitt en del av allmennspråket og fått flere nye mer spesifikke betydninger, eksempelvis harryhandel og harrytur. Sammensetninger som harryfaktor og harrystempel brukes også.
Harry kan også oppfattes som noe i retning av macho. En feminin parallell til harry er doris.
Historikk
Begrepet harry ble tatt i bruk på norsk av overklasseungdom i Oslo på begynnelsen av 1900-tallet, og ble brukt om personer som tilhørte arbeiderklassen. Årsaken var at det i lavere samfunnslag, særlig i arbeiderklassen, på denne tiden var populært å gi barn engelske fornavn som Harry, hvorfra begrepet skriver seg.
Siden hva som er god og dårlig smak både er motebestemt og subjektivt, finnes det ikke noen definisjon på hva som er harry som alle kan være enige i. På 1970-tallet var 1960-tallets brylkrem og spisse sko harry, på 1980-tallet 1970-tallets slengbukser og kinnskjegg, og på 1990-tallet det meste som kunne assosieres med 1980-tallet.
Våren 2002 betegnet den daværende landbruksminister Lars Sponheim innkjøpsturer til Sverige for å handle billig mat og alkohol som harry. Denne episoden påvirket norsk språkbruk. Siden den tid betegner begrepene harrytur og harryhandel nettopp dette: billig innkjøp, særlig av mat og alkohol, i utlandet.
Liknende slanguttrykk
Også andre vanlige mannsnavn har blitt brukt i norsk ungdomsslang for å betegne noe bondsk, ukult eller uintelligent. Det gjelder særlig «Johan» og «Nils». Slanguttykkene har da gjerne vært at «han (eller det) er helt Johan (eller Nils)».
Litteratur
- Kalvø, Are: Harry. Det Norske Samlaget. ISBN 82-521-5419-0
Referanser
- ^ Harry i Norsk ordbok, Kunnskapsforlaget
- ^ Harry i Bokmålsordboka
- ^ Harry i Store norske leksikon
- ^ Harryfaktor på sydentur
- ^ Gir Bjørn Eidsvåg harry-stempel etter vinlansering Arkivert 5. mars 2014 hos Wayback Machine.
- ^ Vår egen Harry, besøkt 24. oktober 2014
- ^ Når bøndene trekkjer opp stigen etter seg