Haslum kirke
I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Haslum kirke, et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Fra opprinnelsen til dens innflytelse på dagens samfunn har Haslum kirke vært gjenstand for dybdestudier og analyser. Opp gjennom historien har Haslum kirke spilt en avgjørende rolle på ulike felt, fra kultur til politikk, vitenskap og teknologi. Gjennom denne artikkelen vil vi prøve å kaste lys over mysteriene og kompleksiteten rundt Haslum kirke, og tilby en omfattende oversikt som lar våre lesere bedre forstå betydningen og innvirkningen på den moderne verden.
| Haslum kirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Bærum | ||
| Bispedømme | Oslo bispedømme | ||
| Byggeår | 1190 | ||
| Endringer | Påbygd til korskirke ca. 1300 | ||
| Kirkegård | Det er kirkegård ved kirken | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | Romansk | ||
| Teknikk | Mur | ||
| Byggemateriale | Hogd stein | ||
| Kirkerommet | |||
| Døpefont | fra 1736 | ||
| Plasser | 240 | ||
| Beliggenhet | |||
 Haslum kirke 59°55′26″N 10°33′57″Ø | |||
| Haslum kirke på Commons | |||
Haslum kirke er en korskirke fra ca. 1190 i Bærum kommune i Akershu.
Bygget er i hvitkalket bruddstein. Kirken er veikirke og sognekirke for Haslum menighet.
Kirkebygget
Kirken ligger ved Kirkeveien på Haslum i Bærum. Den opprinnelige romanske delen er bygget i kalket mur på 1100-tallet og fremdeles i bruk, og 800-årsjubileum ble feiret i 1990.
Det har fra gammelt av eksistert et viktig veikryss her, med forbindelser til Oslo, Nidaros og Ringerike. I området skal også cistercienser-munker ha drevet gårdsdrift for å skaffe mat til klosteret på Hovedøya. Det foreligger derfor en teori om at munkene derfra bygget denne kirken på samme tid som Halvardskatedralen i gamlebyen i Oslo ble bygget.
Kirken skal opprinnelig ha vært en langkirke, men allerede etter 100 år ble kirken for liten, så den ble bygget om til en korskirke, slik som den også fremstår i dag. Rundt 1300 skal kirken ha hatt 12 altere for forskjellige helgener. Figurer fra disse altrene skal finnes på Universitetets Oldsaksamling.
Kirken ble ombygget i 1853 ved arkitekt P.H. Holtermann. I 1924 ble kirken forsøkt tilbakeført til sitt opprinnelige utseende, selv om lite i dag står igjen fra middelalderen. Arkitekter var Finn Bryn og Johan Ellefsen.
Interiøret
En rund stein med hull i midten har antagelig vært den opprinnelige døpefonten fra middelalderen. Fra middelalderen er det også bevart en klokke i tårnet og to gotiske skulpturer.
Altertavlen er fra 1631. Døpefonten er fra begynnelsen av 1800-tallet. I forbindelse med feiringen av 800-årsjubileet i 1990 ble det skåret en kopi av en Maria-skulptur i tre, som antagelig sto i en veggnisje i middelalderen. Kopien i kalksten er plassert i en nisje i nordveggen i det ene tverrskipet.
Prekestolen er utført i renessansestil og antagelig malt for første gang i 1642.
Kirken fikk i 2012 nytt orgel med sidestilt spillepult levert av det danske orgelbyggerfirmaet Marcussen & Søn.
-
Altertavle -
Prekestol -
Døpefont -
Orgelgalleri -
Madonna
Litteratur
- Teigen, Jorun (red): Haslum kirke 800 år. Haslum menighet 1990.
- Sigrid Marie Christie, Håkon Christie. Haslum kirke i Norges Kirker utgitt av NIKU og KA
Eksterne lenker
- Kirken i Bærum
- Haslum menighets nettside
- (no) «Haslum kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
- (no) «Haslum kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Kirkearkitektur | ||
|---|---|---|
| Kirkebygningen |  | |
| Monumenttyper | ||
| Bygningsdetaljer | ||
| Dekorasjon | ||
| Inventar | ||
| Perioder | ||
| Kirker i Norge | ||