Heilongjiang

I dagens verden har Heilongjiang blitt et aktuelt og uunnværlig tema i samtidens samfunn. Dens innflytelse dekker forskjellige områder, fra politikk og økonomi til kultur og teknologi. Hver dag er Heilongjiang gjenstand for debatt, analyse og refleksjon av eksperter på området, så vel som vanlige borgere som søker å forstå dens innvirkning på deres liv. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Heilongjiang, fra dens opprinnelse til dens nåværende ettervirkninger, med sikte på å belyse dette fenomenet og dets betydning i dag.

Heilongjiang er også det kinesiske navnet på elven Amur.
Heilongjiang
黑龙江

Kart over Heilongjiang
Kart over Kina. Heilongjiang er merket i rødt.

LandFolkerepublikken Kinas flagg Folkerepublikken Kina
StatusProvins
Grunnlagt1954
HovedstadHarbin
TidssoneUTC+8
Areal463 600 km²
Befolkning38 313 991 (2010)
Bef.tetthet82,64 innb./km²
Etniske grupperHan (95 %)
Mandsjuer (3 %)
Koreanere (1 %)
Mongoler (0,4 %)
Hui (0,3 %)
SpråkOroqen, sørmongolske språk, Daur, Evenkisk, Mandsjuisk Rediger på Wikidata
Nettsidewww.hlj.gov.cn
Posisjonskart
Kart
Heilongjiang
48°N 129°Ø

Heilongjiang (forenklet kinesisk: 黑龙江; tradisjonell kinesisk: 黑龍江; pinyin: Hēilóngjiāng; Wade-Giles: Hēi-lúng-chiāng) er en provins helt nord i Folkerepublikken Kina. I 2004 hadde den 38 170 000 innbyggere. Den kinesiske enkelttegnsforkortelsen er 黑 for Hei.

Provinshovedstaden er Harbin.

Provinsen grenser i nord og øst til Russland, ved grenseelvene Amur og Ussuri.

Historie

Det er i forhold til sørligere deler av Kina relativt lite man vet om dette området i de eldste tider; det lå langt fra noen sivilisasjon med utviklet skriftspråk, og de arkeologiske funn har ikke vært rike. Fra kinesiske kilder lærer man at dagens Heilongjiang i de tidligste tider ble bebodd av folk som xianbei-, malgal- og khitanfolkene. De østlige deler av Heilongjiang var understilt kongedømmet Balhae fra 600-tallet til 900-tallet. Jursjenerne (Jin-dynastiet), som etterhvert skulle regjere over meget av det nordlige Kina, hadde sine røtter innen Heilongjiangområdet.

Under mandsjuenes Qing-dynasti falt den vestre delen av Heilongjiang under tilsynsområdet for generalen av Heilongjiang, hvis maktområde ifølge Nertsjinsktraktaten strakte seg helt nord til Stanovojfjellene; det østlige Heilongjiang lå under generalen av Jilin, hvis myndighet strakk seg øst helt ut til Japanhavet. Disse områdene dypt inne i Mandsjuria var lukket for tilvandring av han-kinesere.

I 1858 og 1860 ble Qing-Kina tvunget til å avstå alle sine områder hinsides elvene Amur og Ussuri til Russland, noe som avskar Kina fra tilgangen til Japanhavet og gav Heilongjiang sin nåværende nordgrense. Samtidig åpnet regjeringen for hankinesiske migranter, noe som raskt skulle endre områdets demografi og kultur. For tidlig på 1900-tallet var hankineserne den helt dominerende folkegruppen der.

I 1932 ble hele området del av den japanske marionettstaten Manchukuo.

Etter japanernes nederlag i 1945 rykket sovjetiske styrker inn i Mandsjuria og overlot kontrollen over landsdelen til de kinesiske kommunistene. Harbin ble den første storbyen som de kinesiske kommunistene kontrollerte. Herfra klarte de å trenge Kuomintang tilbake på hele det kinesiske fastlandet og vinne den kinesiske borgerkrigen.

Fra sent i 1945 og fremover var provinsen Heilongjiang offisielt kun den vestlige delen av delen nåværende provinsen, og hovedstaden var Qiqihar. De østligere områdene utgjorde provinsen Hejiang, med hovedsete i Jiamusi, og provinsen Songjiang, med hovedsete i Harbin. I 1954 ble de tre provinsene slått sammen.

Under kulturrevolusjonen ble Heilongjiang utvidet til å omfatte også Hulunbuir og noen andre områder som inntil da tilhørte den autonome regionen Indre Mongolia. Dette ble senere for det meste reversert.

Administrative enheter

Heilongjiang er delt inn i 13 enheter på prefekturnivå (Én subprovinsiell by, 11 byprefekturer og ett prefektur).

Kart # Navn Hanzi Hanyu Pinyin Administrativt sentrum Type
1 Harbin 哈尔滨市 Hā'ěrbīn Shì Daoli Subprovinsiell by
2 Daqing 大庆市 Dàqìng Shì Sartu Byprefektur
3 Hegang 鹤岗市 Hègǎng Shì Xingshan Byprefektur
4 Heihe 黑河市 Hēihé Shì Aihui Byprefektur
5 Jiamusi 佳木斯市 Jiāmùsī Shì Qianjin Byprefektur
6 Jixi 鸡西市 Jīxī Shì Jiguan Byprefektur
7 Mudanjiang 牡丹江市 Mǔdānjiāng Shì Aimin Byprefektur
8 Qiqihar 齐齐哈尔市 Qíqíhā'ěr Shì Longsha Byprefektur
9 Qitaihe 七台河市 Qītáihé Shì Taoshan Byprefektur
10 Shuangyashan 双鸭山市 Shuāngyāshān Shì Jianshan Byprefektur
11 Suihua 绥化市 Suíhuà Shì Beilin Byprefektur
12 Yichun 伊春市 Yīchūn Shì Yichun Byprefektur
13 Daxing'anling 大兴安岭地区 Dàxīng'ānlǐng Dìqū Jiagedaqi Prefektur
Fra landsbygda i Shuangyashan i Heilongjiang.

Disse 13 enhetene på prefekturnivå er inndelt i 130 enheter på fylkesnivå (65 distrikter, 19 byfylker, 45 fylker og ett autonomt fylke). Disse er igjen inndelt i 1284 enheter på kommunenivå (473 bykommuner, 400 kommuner, 58 etniske kommuner og 353 subdistrikter).

Referanser

Eksterne lenker