Helmut Kohl
I dagens artikkel vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Helmut Kohl, utforske dens forskjellige fasetter og fordype oss i dens innvirkning på forskjellige områder av livet. Fra opprinnelsen til dens utvikling i dag har Helmut Kohl vært gjenstand for interesse og debatt, og vekket nysgjerrigheten til både eksperter og fans. På denne måten vil vi lære mer om Helmut Kohl og dens relevans i samfunnet, samt dens innflytelse på hverdagsaspekter og på utviklingen av ulike fagområder. Gjør deg klar til å legge ut på en spennende reise gjennom historien, aktuelle hendelser og fremtiden til Helmut Kohl.
| Helmut Kohl | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Helmut Josef Michael Kohl 3. apr. 1930  Friesenheim | ||
| Død | 16. juni 2017 (87 år) Oggersheim | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, historiker, statsviter, Tysklands kanslere | ||
| Utdannet ved | Johann Wolfgang Goethe-Universität Universitetet i Heidelberg | ||
| Doktorgrads- veileder | Walther Peter Fuchs | ||
| Ektefelle | Maike Kohl-Richter (2008–2017) Hannelore Kohl (1960–2001) | ||
| Far | Hans Kohl | ||
| Mor | Cäcilie Kohl | ||
| Barn | Walter Kohl Peter Kohl | ||
| Parti | Christlich Demokratische Union | ||
| Nasjonalitet | Weimarrepublikken (–1933) Nazi-Tyskland (1933–1945) Vest-Tyskland (1945–1990) (avslutningsårsak: Tysklands gjenforening) Tyskland (1990–) | ||
| Gravlagt | Alter Friedhof Speyer | ||
| Medlem av | Christlich Demokratische Union | ||
| Utmerkelser | 46 oppføringer
Storkors i særlig utførelse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1998)
Leo-Baeck-prisen (1997) Jawaharlal Nehrus pris (1990) Stort ærestegn i gull med bånd av Ærestegnet for fortjenester (1973) Karlsprisen (1988) Æresborger av Berlin Baden-Württembergs fortjenstorden (1999) Hvite ørns orden (1998) Eric M. Warburg-prisen (1996) Den hvite løves orden Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden Presidentens frihetsmedalje Europäischer Handwerkspreis (1992) Fyrstinnen av Asturias' pris for internasjonalt samarbeid (1996) Hanns Martin Schleyer-prisen (2009) Robert Schuman-medaljen (1986) Æresborger av Frankfurt am Main Ordenen for enestående tjenester Æresborger av Europa (1998) Dronning Jelenas stororden Storkors av Republikken Italias fortjenstorden Storkors av Den nederlandske løves orden Storkors av Den islandske falkeorden Storkorset av Infante Dom Henriks orden 1. klasse av Terra Mariana-korsets orden Æresdoktor ved Katholieke Universiteit Leuven Æresdoktor ved universitetet i Cambridge Æresdoktor ved Keio-universitetet Pipe Smoker of the Year (1975) Storkors av Kristusordenen Æresdoktorat ved Lublins katolske universitet Æresdoktor ved Universidad CEU San Pablo Karl-Valentin-ordenen (1984) Æresdoktor ved Det Nasjonale Taras Sjevtsjenkoniversitetet i Kyiv Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1970) Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1973) Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1975) Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1979) Point-Alpha-Preis (2005) Storkors av Æreslegionen Osgar (2005) Osgar (2009) Franz Josef Strauss-prisen (2005) Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Årets person i Financial Times (1990) Honorary citizen of Gdańsk | ||
| Nettsted | www | ||
| Tysklands forbundskansler | |||
| 1982–1998 | |||
| Regjering | Kohl I, II, III, IV, V | ||
| Forgjenger | Helmut Schmidt | ||
| Etterfølger | Gerhard Schröder | ||
| Signatur | |||
 | |||
Helmut Josef Michael Kohl (født 3. april 1930 i Ludwigshafen am Rhein, død 16. juni 2017 i Oggersheim ved Ludwigshafen) var en tysk politiker (CDU). Han var Tysklands kansler fra 1982 til 1998 og formann for CDU fra 1973 til 1998.
Hans 16 år lange regjeringstid var den lengste for noen tysk kansler siden Otto von Bismarck. I sin regjeringstid var han arkitekten bak Tysklands gjenforening og da tidligere DDR gikk inn i forbundsrepublikken 3. oktober 1990 ble han kansler for hele Tyskland. Sammen med den franske presidenten François Mitterrand fikk han i stand Maastricht-traktaten som opprettet Den europeiske union.
Kohl og Mitterrand mottok Karlsprisen i 1988. I 1998 ble Kohl, som den første siden Jean Monnet, utnevnt til æresborger av Europa av de europeiske stats- og regjeringssjefene.
Liv
Kohl ble født i en katolsk familie i Ludwigshafen i det sydvestlige Tyskland, ikke langt fra grensen til Frankrike, og deltok som tenåringssoldat i den sene fasen av annen verdenskrig. Han ble medlem av CDU i 1947, og studerte deretter jus og historie i Frankfurt am Main og Heidelberg. Han avsluttet studiene med å ta doktorgraden i historie. Fra 1969 til 1976 var han statsminister i delstaten Rheinland-Pfalz, og ble deretter medlem av det føderale parlamentet. Samtidig ble han leder av den konservative opposisjonen der mot den daværende SPD-regjeringen til Helmut Schmidt.
Den 1. oktober 1982 etterfulgte han Schmidt som kansler etter et såkalt konstruktivt mistillitsforslag i parlamentet. Han var den lengst regjerende kansler siden Otto von Bismarck da han ble etterfulgt av Gerhard Schröder den 27. oktober 1998, etter at SPD vant de føderale valgene. I likhet med Bismarck har også Kohl samlet Tyskland, dette skjedde etter slutten på den kalde krigen da kommunismen og Sovjetunionen brøt sammen, og DDRs territorium kunne gjenforenes med Vest-Tyskland.
Noen dager før Richard von Weizsäckers berømte tale i Forbundsdagen ved 40-årsjubileet for Tysklands kapitulasjon, beskrev Kohl 8. mai som en frigjøringsdag for det tyske folk.
Helmut Kohl var leder av CDU fra 1973 til 1998.
Tidlig i sin regjeringstid ble han skyteskive for venstresidens intellektuelle. Han hadde ikke store talegaver, og behersket ikke fremmedspråk. Av venstreradikale ble han ofte referert til som «pæra» (die Birne), noe som henspilte på både kroppsform og intellekt. Rikskanslerens bolig i Berlin ble på folkemunne oppkalt etter Colosseum og Kohl - til Kohlosseum.
Mot slutten av hans styre forekom dette imidlertid sjeldnere. I 1999 ble det avslørt at det var uregelmessigheter i CDUs finanser, og Kohl ble blandet inn i skandalen. Han trakk seg som parlamentsmedlem i 2002, men i dag er hans politiske kløkt og fortjenester anerkjent av mange.
Han var gift med Hannelore Kohl og har to sønner.
Utmerkelser
Kohl har mottatt tallrike utmerkelser.
I 1988 mottok han sammen med François Mitterrand Karlsprisen for sine fortjenester for fransk-tysk vennskap og Europas fremtid. I 1996 ble han utnevnt til æresdoktor ved det katolske universitetet i Leuven i Belgia.
Kohl mottok i 1998 Den hvite ørns orden fra Polens president.
11. desember 1998 ble Kohl utnevnt til æresborger av Europa av de europeiske stats- og regjeringssjefene, som anerkjennelse for hans arbeid for europeisk samling. Denne utmerkelsen var tidligere bare tildelt Jean Monnet.
20. april 1999 ble han tildelt Presidentens frihetsmedalje av president Bill Clinton.
Han mottok i 2004 Adalbertprisen fra den polske presidenten. Ved siden av Konrad Adenauer er han den eneste innehaveren av storkors i særlig utførelse av Tysklands fortjenstorden.
Helmut Kohl er også æresborger av Frankfurt am Main og Berlin, og ble i september 2005 utnevnt til æresborger av hjembyen Ludwigshafen. Luxembourgs statsminister Jean-Claude Juncker var laudator. Kohl er æresdoktor ved tallrike universiteter i inn- og utland.
I 2005 mottok Kohl også prisen Quadriga, laudator var Mikhail Gorbatsjov.
20. juni 2006 mottok Helmut Kohl den spanske Europaprisen i Yuste-klosteret ved Cáceres. Laudator Felipe González betegnet Kohl som en stor arkitekt for et forent Europa.
Han regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.
Fredspris-forslag
I 2007 foreslo Den europeiske union i et brev til Nobelkomiteen at Helmut Kohl skal få Nobels fredspris. På en pressekonferanse i anledning av det europeiske samarbeidets 50-årsjubileum fremhevet kommisjonspresident José Manuel Durão Barroso Kohls store innsats for freden i Europa. Forslaget ble også støttet av Polens første demokratiske regjeringssjef Tadeusz Mazowiecki og to tidligere polske utenriksministre, og av Østerrikes sosialdemokratiske forbundskansler Alfred Gusenbauer. Også tidligere fredsprisvinner Mikhail Gorbatsjov kunngjorde at han har skrevet til Nobelkomiteen og foreslått Kohl. Ifølge Gorbatsjov har Kohl «spilt en nøkkelrolle ved den fredelige løsningen» av begivenhetene knyttet til overgangen til demokrati i Øst-Europa.
Se også
Der Zusammenbruch der NS-Diktatur am 8. Mai 1945 wurde für die Deutschen ein Tag der Befreiung.
Helmut Kohl, Bergen-Belsen, 21. april 1985
- Helmut Kohls første regjering
- Helmut Kohls andre regjering
- Helmut Kohls tredje regjering
- Helmut Kohls fjerde regjering
- Helmut Kohls femte regjering
Referanser
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118564595, besøkt 16. oktober 2015
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000011074, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 32257
- ^ a b Bild, «Altkanzler Helmut Kohl gestorben», verkets språk tysk, utgitt 16. juni 2017, besøkt 16. juni 2017
- ^ FactGrid-ID Q245292, besøkt 11. juli 2022
- ^ «Nehru Award Recipients», arkiveringsdato 2. april 2019, arkiv-URL web.archive.org
- ^ «Die Karlspreisträger 1988 François Mitterrand und Helmut Kohl», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk tysk, arkivert hos Wayback Machine, besøkt 14. desember 2014
- ^ «Europäischer Handwerkspreis», arkiveringsdato 16. april 2017, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 2. desember 2014
- ^ «Vienna European Council - Presidency Conclusions», arkiveringsdato 1. februar 2017, arkiv-URL web.archive.org
- ^ a b www.ordens.presidencia.pt
- ^ «Pfeifenraucher des Jahres», arkiveringsdato 5. mars 2016, arkivert hos Wayback Machine, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 28. april 2019
- ^ «Bild: Helmut Kohl er død». ABC Nyheter. 16. juni 2017. Besøkt 16. juni 2017.
- ^ «Former German Chancellor Helmut Kohl dies, aged 87». Deutsche Welle (engelsk). 16.06.2017. Besøkt 19. juni 2017.
- ^ Karlsprisens internettside Arkivert 24. september 2014 hos Wayback Machine. besøkt 28. juni 2014
- ^ a b Herzinger, Richard (31. januar 2015). «Richard von Weizsäcker (†94) und die NS-Vergangenheit». Die Welt. Besøkt 3. mars 2018.
- ^ https://www.newsweek.com/germanys-kohlosseum-152943
- ^ Rikskanslerboligen i Berlin
- ^ Lista osób odznaczonych w latach 1992-2005 Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine., oversikt over ordensutnevnelser til Den hvite ørns orden fra Polens president.
- ^ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021.
Litteatur
- Werner Maser: Helmut Kohl. Ullstein, 1990, ISBN 3-550-07401-8.
Eksterne lenker
- (de) Offisielt nettsted
- (en) Helmut Kohl – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Helmut Kohl – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Helmut Kohl på Internet Movie Database
- (sv) Helmut Kohl i Svensk Filmdatabas
- (da) Helmut Kohl på Scope
- (fr) Helmut Kohl på Allociné
- (en) Helmut Kohl hos The Movie Database
- (en) Helmut Kohl på Discogs
- (en) Helmut Kohl på MusicBrainz
- (de) Helmut Kohl hos Forbundsdagen
- (en) Helmut Kohl hos Europarådets parlamentarikerforsamling
| Forgjenger: Peter Altmeier |
Statsminister i Rheinland-Pfalz |
Etterfølger: Bernhard Vogel |
| Forrige mottaker: Henry Kissinger |
Mottager av Karlsprisen |
Neste mottaker: Frère Roger |