I den moderne verden har Henrik den hellige vært et tema for konstant debatt og et sentralt interessepunkt for millioner av mennesker rundt om i verden. Fra dens fremvekst på den offentlige scenen til dens innvirkning på samfunnet, har Henrik den hellige fanget oppmerksomheten og interessen til både akademikere, aktivister, politiske ledere og vanlige mennesker. Dens innflytelse strekker seg over ulike livssfærer, fra populærkultur til den globale økonomien, og dens betydning og relevans fortsetter å utvikle seg etter hvert som vi går inn i dette nye årtusenet. I denne artikkelen vil vi fullt ut utforske virkningen og betydningen av Henrik den hellige i dagens verden, analysere historien, dens konsekvenser og potensialet til å forme fremtiden.
Henrik den hellige | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 1100 Kongeriket England | ||
Død | ca. 1156 Kjulo | ||
Beskjeftigelse | Kannik, katolsk prest, katolsk biskop (1153–) | ||
Embete | |||
Nasjonalitet | Finland | ||
Henrik den hellige, født i England ca. år 1100, død ca. 1156 i Finland er Finlands nasjonalhelgen.[trenger referanse]
Han var biskop i Uppsala, og ble drept under korstog til Finland sammen med kongen Erik den hellige.[trenger referanse]
Han døde trolig 20. januar, men minnedagen i Sverige og Finland er 19. januar. Sankt Henriks dag kalles på finsk Heikinpäivä eller Talviheikki («Vinter-Henrik») og markerer tradisjonelt midtvinter (Keskitalvi). Hans andre festdag, translasjonsdagen 18. juni, ble kalt Kesäheikki, «Sommer-Henrik».
Ved utgravingene på tuften etter Hemsedal stavkirke i 1963, ble det funnet en spissoval seglstamp av bly med en bispefigur. Det viser en sittende biskop med bispestav i venstre hånd og to fingrer opp på høyre hånd. Langs margen er det skrevet: ”Siglem Henrici Finnensis Ecl”. Seglstampen er vurdert å være fra andre halvdel av 1100-tallet. Finnensis er en latifisert versjon av Finnland. Det er ukjent hvordan seglstampen havnet i Hemsedal, men det kan ha vært betraktet som en relikvie.