Nå for tiden har Henry, hertug av Cumberland og Strathearn blitt et tema av allmenn interesse som har fanget oppmerksomheten til et bredt publikum. Enten på grunn av sin relevans i dagens samfunn, dens innvirkning på populærkulturen eller dens betydning i det akademiske og vitenskapelige feltet, har Henry, hertug av Cumberland og Strathearn posisjonert seg som et sentralt tema i samtidens diskurs. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Henry, hertug av Cumberland og Strathearn, analysere dens innflytelse på forskjellige områder og undersøke dens relevans i dagens verden. Fra dens opprinnelse til dens utvikling over tid, vil vi fordype oss i kompleksiteten til Henry, hertug av Cumberland og Strathearn for å forstå dens betydning og rekkevidde i dagens samfunn.
Henry, hertug av Cumberland og Strathearn | |||
---|---|---|---|
Født | 27. okt. 1745 London | ||
Død | 18. sep. 1790 (44 år) London | ||
Beskjeftigelse | Aristokrat, marineoffiser | ||
Ektefelle | Anne, Duchess of Cumberland and Strathearn (1771–) | ||
Far | Fredrik Ludvig av Hannover | ||
Mor | Augusta av Sachsen-Coburg-Gotha | ||
Søsken | |||
Nasjonalitet | Kongeriket Storbritannia | ||
Gravlagt | Westminster Abbey | ||
Medlem av | Royal Society (1789–) (Royal Fellow of the Royal Society) | ||
Utmerkelser | Royal Fellow of the Royal Society (1789) | ||
Signatur | |||
Våpenskjold | |||
Prins Henry, hertug av Cumberland og Strathearn (1745–1790) var en britisk prins. Han var det sjette barnet av Fredrik Ludvig, prins av Wales og prinsesse Augusta. Blant hans storebrødre finner vi Georg III av Storbritannia
Den 22. oktober 1766, rett før sin tjueénårsdag, blei prinsen gjort til hertug av Cumberland og Strathearn og jarl av Dublin.
Den 4. mars 1767 skal hertugen av Cumberland ha gifta seg med Olive Wilmot (senere fru Payne), en kvinne av folket, i en hemmelig seremoni. Forholdet skal ha resultert i et barn, Olivia Wilmot (1772–1832), men hertugens farskap blei aldri bevist og Olivia Wilmot blei beskyldt for å legge fram falske bevis. Olivia Wilmot ble landskapsmaler og forfatter, gifta seg med John Thomas Serres (1759–1825), og påberopte seg stundom tittelen prinsesse Olivia av Cumberland.
Hertugens ekteskap med den vanlige borgeren, Anne Horton (eller Houghton) (1743–1808) den 2. oktober 1771 forverra forholdet til kongen. Denne ekteskapsinngåelsen var opphavet til Royal Marriages Act 1772, som forbød etterkommere av Georg II å gifte seg uten monarkens tillatelse. Anne var fra en adelig familie – datter av vicomte (seinere jarl av) Carhampton, og enke etter Christopher Horton av Catton Hall.
I 1768, 22 år gammel, starta hertugen sin karriere i den kongelige marinen som sjøkadett og blei sendt til Korsika med HMS Venus. Han returnerte i september da skipet blei kalt tilbake etter den franske invasjonen av den korsikanske republikken. Han blei forfremma til kontreadmiral i 1769 og viseadmiral i 1770.
I 1775 etablerte han Cumberland-flåten, som senere skulle bli hetende Royal Thames Yacht Club. Han blei forfremma til admiral i 1778, men hadde ingen kommanderende funksjon. Hertugen var også med på å gjøre Brighton (på den tid kalt Brighthelmstone) til et populært reisemål: han hadde først besøkt stedet i 1771 og i 1783 besøkte prinsen av Wales sin onkel der. Hertugen av Cumberland døde i London den 18. september 1790. Hans enke døde i 1808.