Hepburn
I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Hepburn og alt som dette konseptet kan omfatte. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn har Hepburn vært gjenstand for debatt, studier og refleksjon gjennom historien. Gjennom sidene i denne artikkelen vil vi fordype oss i de mange fasettene til Hepburn, og analysere dens relevans i ulike sammenhenger og dens innflytelse på livene våre. Med et kritisk og reflektert blikk skal vi undersøke rollen Hepburn spiller i vårt moderne samfunn og hvordan det har utviklet seg over tid. Gjør deg klar til å legge ut på en fascinerende reise gjennom Hepburn og oppdag alt dette konseptet har å tilby.
| Rōmaji |
Hepburn er et romaniseringssystem (ヘボン式ローマ字, Hebon-shiki Rōmaji oppkalt etter James Curtis Hepburn, som utviklet det for å gjengi lydene fra japansk i det latinske alfabet i den tredje utgave i hans japansk–engelske ordbok av 1887. Systemet ble opprinnelig anbefalt av The Society for the Romanization of the Japanese Alphabet Arkivert 12. desember 2015 hos Wayback Machine. (羅馬字会 Rōmajikai) i 1885. Hepburnsystemet ble senere modifisert og kalt Shūsei Hebon-shiki Rōmaji (修正ヘボン式ローマ字). Denne versjonen ble tidligere omtalt som Hyōjun-shiki Rōmaji (標準式ローマ字) (standard stil).
Den opprinnelige og de reviderte varianter av Hepburn er forblitt det aller mest brukte for transkripsjon av japansk. Det er basert på engelsk fonologi, og det betyr at noen med engelsktalende bakgrunn som er ukjent med japansk i regelen vil uttale ordene mer korrekt enn dersom transkripsjonen hadde vært foretatt med et av de konkurrerende romaniseringssystemet Kunrei-shiki Rōmaji eller Nihon-shiki Rōmaji. Også japanere som er kjent med det romerske alfabet etter å ha studert engelsk vil finne Hepburn lettere i en engelsk kontekst enn Kunrei.
Den eneste nevneverdige ulempen med Hepburn er at den til tider kan virke lite grammatisk. Regelmessige verb kan bl.a. bli bøyd uregelmessig, og virker derfor litt forvirrende og ulogisk.