Heterotrofi
Denne artikkelen vil ta for seg temaet Heterotrofi, som har blitt svært aktuelt i dag. Heterotrofi er et tema av stor betydning som har vakt stor interesse på ulike områder, fra akademikere til allmennheten. Gjennom årene har Heterotrofi skapt debatter, kontroverser og betydelige fremskritt, noe som viser dens betydning og betydning i dagens samfunn. Gjennom en detaljert analyse vil ulike aspekter knyttet til Heterotrofi bli utforsket, med mål om å gi en helhetlig og berikende visjon om dette temaet.
Heterotrofi betegner leveviset til en organisme som dekker sitt behov for karbon ved å bryte ned organisk materiale. Dette må komme fra andre organismer, enten levende eller døde.
Alle organismer trenger to typer ressurser: energi til å drive livsprosessene og en karbonkilde som basis for de organiske molekylene som trengs til å bygge opp organismen. Heterotrofe organismer bruker organiske molekyler fra andre organismer, de som bruker uorganiske molekyler kalles autotrofe. Avhengig av hvordan organismene skaffer seg energi kan de autotrofe deles i to grupper: fotoautotrofe som henter sin energi fra lys (fotosyntese) og kjemoautotrofe som utnytter kjemisk bundet energi til å drive livsprosessene (oksidasjon av for eksempel hydrogensulfid, ammoniumioner, svovel, jern(II)ioner).
Ved nedbryting av organisk substans forbrenner heterotrofe organismer organiske forbindelser som karbohydrat, fett eller proteiner.
Dyr, sopp, ulike grupper av protister, flere prokaryoter er kjemoheterotrofe (ja, noen planter kan også kalles heterotrofe: de såkalt kjøttetende). Fotoheterotrofi finnes derimot bare i bakterieriket og erkeriket.
Inndeling av heterotrofe organismer
Heterotrofe organismer kan inndeles etter sine økologiske interaksjoner med andre organismer:
- Saprofage organismer lever av dødt organisk materiale og kan videre inndeles i:
- detritofage organismer, som lever av døde planterester (for eksempel meitemark, sopp, spretthale);
- koprofage organismer eller gjødseletere, som lever av dyrs avføring (for eksempel gjødselflue, rundorm, tordivel);
- nekrofage organismer eller åtseletere, som lever av døde dyr (for eksempel gribb, slimål, åtselbille).
- Organismer som lever av levende organisk materiale, kan inndeles på to måter:
- En «systematisk» inndeling etter hva de spiser:
- altetere (omnivori eller pantofagi),
- kjøttetere (karnivori eller zoofagi),
- planteetere (herbivori eller fytofagi).
- En funksjonell (eller økologisk) inndeling etter hvordan de spiser:
- Beitedyr nyttiggjør deler av forskjellige bytteorganismer uten å drepe dem (for eksempel ku, mygg, snegle).
- Filtrerere sluker mange små organismer helt (for eksempel bardehval, kappedyr, musling).
- Parasitter lever av én vertsorganisme uten vanligvis å drepe den (for eksempel bendelorm, rotkreps, viftevinge).
- Parasittoider lever av én vertsorganisme som dør til slutt (for eksempel snylteflue, snylteveps).
- Predatorer dreper og spiser én bytteorganisme av gangen (for eksempel edderkopp, gaupe, sjøstjerne).
- En «systematisk» inndeling etter hva de spiser:
Se også
Fotnoter
Eksterne lenker
- (en) Heterotrophs – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
