I dag er Hilmar Meincke Krohg et tema med stor interesse og relevans i samfunnet. Enten på grunn av dens innvirkning på folks daglige liv, dens relevans i akademia eller dens innflytelse på teknologisk utvikling, har Hilmar Meincke Krohg klart å fange oppmerksomheten til både eksperter og fans. Når vi fordyper oss i denne artikkelen, vil vi utforske de forskjellige fasettene til Hilmar Meincke Krohg, dens implikasjoner i dagens samfunn og dens potensiale for fremtiden. Fra sin opprinnelse til sin moderne utvikling har Hilmar Meincke Krohg vist seg å være et emne som er verdig til analyse og refleksjon, og denne artikkelen tar sikte på å undersøke det nøye for å forstå dets betydning og relevans i dag.
Hilmar Meincke Krohg | |||
---|---|---|---|
Født | 1. jan. 1776 Trondheim | ||
Død | 13. aug. 1851 (75 år) Molde | ||
Beskjeftigelse | Politiker, amtmann | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
Far | Nicolai Frederik Krohg | ||
Mor | Anna Meincke Krohg | ||
Søsken | Broder Lysholm Krohg Johan Bernt Krohg | ||
Barn | Otto Theodor Krohg | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Dannebrogordenen Nordstjerneordenen Vasaordenen | ||
Hilmar Meincke Krohg (1776–1851) var en norsk amtmann, eidsvollsmann og stortingsrepresentant.
Krohg ble født den 1. januar 1776 i Trondhjem som sønn av generalveimester Nicolai Frederik Krohg.. Fra sin fødebys katedralskole ble han student i 1794, oppholdt seg 1795–97 i Norge og tok juridisk eksamen i 1799. Etter å ha gjort tjeneste i kanselliet og som Fredrik Moltkes privatsekretær dro han i 1801 med tittel av kansellisekretær til Norge og levde på en eiendom ved Trondhjem, inntil han i 1807 ble utnevnt til amtmann i Finnmarken. 1811 ble han forflyttet til Nordre Bergenhus amt og samme år til Romsdals amt, hvilket han tiltrådte umiddelbart efter sin fratredelse av Finnmarken. Fra 1811 til 1814 var han konstituert stiftamtmann i Trondhjems stift. Som amtmann i Romsdal tok han avskjed i 1840 med tilkjennegivelse av Karl III Johans «naadigste Tilfredshed med hans lange og tro Tjeneste».
I 1814 møtte han på riksforsamlingen, hvor han sluttet seg til selvstendighetspartiet. Han ble senere valgt til amtets første representant ved Stortingene 1814, 1818 (da han ikke kunne møte), 1824 og 1830.
I 1826 reiste han i Finnmarken som formann i den kongelige kommisjon som hadde som mandat å foreslå midler til amtets oppkomst. Da han tok avskjed, ble det slått en medalje til minne om han samt opprettet et legat. Det ble også reist et minnesmerke på graven hans. Krohg døde på Nøisomhed 13. august 1851.
Krohg ble gift 31. mars 1803 med Cecilia Edel Sophie Stub. Han var far til Otto Theodor Krohg.
Krogh var innehaver av Dannebrogordenen, Nordstjerneordenen og Vasaordenen.
Hans bolig ved Molde var eiendommen Nøisomhed i Bolsøy, hvis hovedbygning er bevart. Amtmann Krohgs gate (og delvis Amtmannvegen) i Molde ble oppkalt etter ham.