Hoff kirke

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Hoff kirke, et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn har Hoff kirke skapt debatter og refleksjoner rundt dens relevans på ulike felt. Langs disse linjene vil vi fordype oss i historien, analysere dens mest relevante aspekter og undersøke dens innflytelse på forskjellige områder. Med en dybdetilnærming inviterer denne lesningen deg til å oppdage og bedre forstå nyansene og kompleksiteten som kjennetegner Hoff kirke, og tilbyr nye perspektiver og refleksjoner rundt dette spennende temaet.

Hoff kirke
OmrådeØstre Toten
BispedømmeHamar bispedømme
Byggeår1150—1200
EndringerRestaurert 1704 og 1895
Kirkegårdhar kirkegård
Arkitektur
PeriodeRomansk
TeknikkMur
ByggematerialeStein
MålSkip: 22x15m, kor 5x10m
TårnVesttårn
PortalVestportal, Sørportal
KorApsidalt avsluttet kor
SkipOpprinnelig basilika sideskipene er hevet til samme høyde på et senere tidspunkt
Kirkerommet
PrekestolLaget av tre av Kristian Kloppen 1829
DøpefontAv tre laget av Lars Borg 1703
AlterAltertavle av Laurits Lauritsen 1664 (nattverdsbilde malt av Knud Sevaldsen Bang 1689)
DiverseMalerier av prestene fra 1401 og opp til våre dager. En uthugget bjørn ved vestportalen, en liggende menneskefigur på det sørøstre hjørnet som ligger delvis inne i hjørnesteinen.
Beliggenhet
Kart
Hoff kirke
60°41′02″N 10°50′41″Ø
Hoff kirke på Commons

Hoff kirke er en langkirke i stein ved Lena i Østre Toten.

Kirken er opprinnelig bygget som en basilika mellom 1150 og 1200. Til Hoff sogner ca. 4 000 mennesker.

Bygningen

Opprinnelig var Hoff kirke en basilika og svært lik den gamle domkirken på Hamar, Nikolaikirken på Gran, Gamle Aker kirke i Oslo og Ringsaker kirke. Det felles forbildet var Hallvardskatedralen nordøst for Oslo torg (krysset Bispegata-Oslo gate) i Gamlebyen i Oslo. Hallvardskatedralen innledet en ny æra i kirkebyggerkunsten her til lands. Mens domkirkene i Trondheim, Bergen og Stavanger var inspirert av kirkebygg i vest, ble Hallvardskatedralen bygd etter inspirasjon fra nyere kirkebygg lenger sør og øst i Europa.

Hoff kirke er senere bygget om til en langkirke. Den er bygget av tilhugget kalkstein. Kirken er restaurert flere ganger, bl. a. etter brannen i 1508, 1703 og sist i 1952. I 1703 var en sterk ombygging ferdig. Hele tårnet og midtskipet ble tatt bort og sideskipsveggene bygget høyere. Kirken hadde opprinnelig midttårn over krysset. Kirken har bevart vestportalen og en sørportal.

Skulptur

På sydøstre hjørne av kirken er det to skulpturer hugget inn i en hjørnestein.

Den ene viser en kuftekledd kropp fra beltet og ned, den andre et ansikt på hvis hode hviler tre fingre. Sagnet vil ha det til at en tømmersvenn falt ned og slo seg ihjel under byggingen av kirken. Det samme sagnet fortelles riktig nok fra flere kirker. En mer troverdig forklaring er at denne skulpturen ble hugget inn for å holde onde makter ute fra kirken.

Ved vestportalen en bjørn hugget inn, på sørsiden av kirken er en hånd som holder en kule og på apsiden en halvkule med kors.

På den eldste delen av kirkegården finnes det en del svært gamle gravstøtter med særpregede inskripsjon.

Interiør

Altertavla er svært gammel: Motivet er «Nattverden» og det er ganske sikkert malt av Knut Sevaldsen Bang som var prest her da altertavlen var ferdig i 1664. I kirken er det også en eldre alternisje, «Maria-alteret», foran på siden i hovedskipet. Kirken har galleri og i alt 332 sitteplasser. Den er kjent for sin gode akustikk og er ofte brukt til konserter.

Prester

Prester
Karl Sigurdsson, nevnt 1483 .
Karl Jensson prest 1489–99.

Kirken har en særpreget malerisamling av presterekken fra 1401 og opp til våre dager. De første åtte henger i en litt annen rekkefølge enn den faktiske rekkefølgen:

  1. nevnt 1409: Guttorm Ogmundsson (bilde nr. 1)
  2. nevnt 1438: Harald Brynhildssøn (bilde nr. 4)
  3. nevnt 1462: Eiliv Jonssøn (bilde nr. 2)
  4. nevnt 1483: Karl Sigurdsson (bilde nr. 5)
  5. 1489–99: Karl Jensson Skonk/S(bilde nr. 6)
  6. 1500–06: Jon Nervesson (bilde nr. 8)
  7. 1507–13: Anders Ottersøn (bilde nr. 3)
  8. 1513–26: Svend Jensson (bilde nr. 7)
  9. nevnt 1528: Hr. Peder
  10. 1537–77 : Torbjørn Olsen (bilde nr. 9)
  11. 1577–86: Carl Tordsøn Skonk/Skanke (bilde nr. 10)
  12. 1594–1602: Thomas Laugessøn (1566–1630, bilde nr. 11)
  13. 1602–10: Christopher Hiort (1561–1616, bilde nr. 12)
  14. 1611–11: Christopher Jensøn (bilde nr. 13)
  15. 1611–36: Mads Pedersøn (bilde nr. 14)
  16. 1636–62: Niels Thomessøn (1605–62, bilde nr. 15)
  17. 1663–95: Knut Sevaldsen Bang (1633–95, bilde nr. 16), den som fikk i gang "presterekka", dels ved å male noen bilder selv, og dels ved å engasjere Didrik Muus (1633–1706)
  18. 1694–1725: Hans Holst (1662–1725)
  19. 1725–59: Ole Hannibal Hoff (1694–1759)
  20. Julius Peder Høegh (1747–92)
  21. Mathias Garman Berg

Referanser

  1. ^ Hoff kirke. Toten historielag ; Lena : i kommisjon hos Totens bokhandel. 1978. 
  2. ^ Christoffer Hiort i lokalhistoriewiki.no.

Eksterne lenker