Hohenzollern

I dagens verden har Hohenzollern fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Siden det dukket opp har Hohenzollern skapt stor innvirkning på forskjellige områder, og vekket interessen og nysgjerrigheten til både eksperter og fans. I denne artikkelen vil vi grundig utforske alle fasetter av Hohenzollern, fra dens historie og utvikling til dens innflytelse på det moderne samfunnet. Gjennom en omfattende analyse vil vi søke å forstå hvilken rolle Hohenzollern spiller i livene våre og hvordan det har formet vår virkelighetsoppfatning. Fra sin opprinnelse til sin nåværende tilstand fortsetter Hohenzollern å være et tema med stor relevans og interesse, og det er derfor det fortjener å bli studert i detalj.

Skjoldet i slektsvåpenet til Hohenzollern (stamvåpenet), er kvadrert av sølv og svart. Denne tegningen er moderne, men våpenet stammer fra middelalderen.
Slottet Hohenzollern (Burg Hohenzollern) på toppen av Berg Hohenzollern, 855 moh. og 50 kilometer sør for Stuttgart, regnes som hjemstedet til fyrstehuset Hohenzollern som kom til makten i middelalderen og regjerte i Preussen og Brandenburg fram til slutten av første verdenskrig.

Hohenzollern er en tysk fyrsteslekt, som opprinnelig stammer fra Schwaben. Stamborgen er Burg Hohenzollern, som ligger i nærheten av Hechingen i Baden-Württemberg. Her fantes det også frem til 1849 to selvstendige fyrstedømmer, Hohenzollern-Hechingen og Hohenzollern-Sigmaringen, som senere ble innlemmet i kongeriket Preussen under betegnelsen Hohenzollernsche Lande. De var en del av staten Preussen fram til den allierte okkupasjonen etter andre verdenskrig. I 1952 ble de innlemmet i Baden-Württemberg.

Slekten Hohenzollern nevnes først i 1061. Ved begynnelsen av 1200-tallet deler den seg i en schwabisk og en frankisk linje. I 1415 kommer den frankiske linjen i besittelse av markgrevskapet Brandenburg; i 1701 lar Friedrich I, kurfyrste av Brandenburg og samtidig hertug av Preussen, seg krone til konge av Preussen i Königsberg. Fra 1871 til 1918 var de prøyssiske kongene av huset Hohenzollern også keisere av det tyske rike. Den siste Hohenzollernkeiseren var Wilhelm II, som abdiserte i 1918. Kongene av Romania tilhørte også huset Hohenzollern.

Markgrever, kurfyrster av Brandenburg

Fredrik Vilhelm av Brandenburg (Friedrich Wilhelm von Brandenburg, der Große Kurfürst, «Den store kurfyrsten», 1620–1688) var kurfyrste av Brandenburg og hertug av Preussen.

Markgrever av Brandenburg-Ansbach

Markgrever av Brandenburg-Bayreuth

Videre: Markgrever av Brandenburg-Kulmbach, Brandenburg-Küstrin, Brandenburg-Ansbach-Bayreuth.

Hertuger av Preussen

Fredrik II (Friedrich II, «Fredrik den store», 1712–1786) var konge av Preussen fra 1740 til 1786.

Konger av Preussen

Den siste Hohenzollernkeiseren var Vilhelm II (Wilhelm II) som abdiserte i 1918. Fra 1871 til 1918 var de prøyssiske kongene av huset Hohenzollern også keisere av Det tyske rike.

Overhoder for huset Hohenzollern

Hohenzollern

Tabell av Hohenzollern

Eksterne lenker