Hokkien

I denne artikkelen skal vi fordype oss i Hokkien, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i nyere tid. For å gi et helhetlig syn på dette problemet, vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Hokkien, fra opprinnelsen til dens nåværende implikasjoner. Gjennom en reise der vi skal analysere dens ulike fasetter, har vi til hensikt å tilby et detaljert utseende som lar våre lesere forstå på en bred og fullstendig måte relevansen og virkningen som Hokkien har i det moderne samfunn. Ved å presentere data, ekspertuttalelser og attester søker vi å gi en berikende visjon som inviterer til refleksjon og debatt om Hokkien.

Ni språk av min-gruppen, hokkien i mørkegrønt.

Hokkien (tradisjonell kinesisk: 福建話, forenklet kinesisk: 福建话, også kalt chuanchew–changchew (泉漳片 / 泉漳片) er et kinesisk språk innen språkgruppen minnan. Det tales i provinsen Fujian i Kina, på Taiwan og i mange utenlandskinesiske miljøer i Sørøstasia.

Hokkien er beslektet med teochew, men gjensidig språkforståelse er vanskelig.[trenger referanse] En fjernere slektning er hainanesisk, med enda større forståelsesproblemer.[trenger referanse]

Geografisk fordeling

Hokkien kommer opprinnelig fra den sørlige del av provinsen Fujian, og har utbredt seg med den kinesiske utvandring i den grad at det står svært sterkt i kinesiske miljøer langs Sørkinahavets kyster.[trenger referanse] Den kinesiske folkegruppen som benytter hokkien kalles gjerne hoklo utenfor Sør-Fujian. Man finner dem i Guangdong, på Taiwan, i Malaysia, Singapore, Indonesia, Burma, Thailand, i Hongkong og på Filippinene.

I Singapore utgjør hokkientalende ca. 70 % av befolkningen.[trenger referanse]

Litteratur