Holmsbu
I dagens verden har Holmsbu blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra dens innvirkning på et personlig nivå til dens innflytelse på samfunnet for øvrig, har Holmsbu fanget oppmerksomheten til individer i alle aldre og bakgrunner. Med sikte på å utforske dette emnet grundig og gi en omfattende oversikt, har denne artikkelen som mål å analysere ulike aspekter knyttet til Holmsbu, og tilby et fullstendig og detaljert perspektiv som dekker fra opprinnelsen til den nåværende situasjonen. Gjennom omfattende analyse søker vi å gi leserne en dyp forståelse av Holmsbu og dens innvirkning på vårt daglige liv.
| Holmsbu | |||
|---|---|---|---|
 Holmsbu havn | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Akershus | ||
| Kommune | Asker | ||
| Postnummer | 3484 Holmsbu | ||
| Areal | 0,41 km² | ||
| Befolkning | 283 (2023) | ||
| Bef.tetthet | 690,2 innb./km² | ||
 Holmsbu 59°34′00″N 10°26′00″Ø | |||
Holmsbu er et tettsted og en grunnkrets sørvest på Hurumlandet i Asker kommune i Akershus. Tettstedet er et gammelt ladested på østsiden av den ytre delen av Drammensfjorden, sør for Knivsfjellet. Holmsbu har 283 innbyggere per 1. januar 2023.
Holmsbu har fått navn etter gården Holm (gnr. 23), som mye av tettbebyggelsen ligger på. Navnet er første gang kjent nevnt i 1618. Den danske skrivemåten av navnet var som regel «Holmsboe». Det siste leddet i navnet antas allikevel å være det norrøne ordet búð, som betyr bod. Det kan ha referert til en sjøbod, eller til ei bu hvor det sto en saltkjele. I eldre norske kilder er stedet gjerne omtalt som Holmsbo, uten «e».
Den lokale uttalen av navnet er /ˈʜɔɳʃˌbu/, hvor de opprinnelige konsonantene /l/ og /m/ i navnet "Holm" har blitt trukket sammen til den stemte retroflekse nasalen /ɳ/, og opprinnelig alveolar /s/ som genitivsmarkør har blitt til en post-alveolar /ʃ/.
Historie
Trelasthandel på 1600-tallet
Holmsbu var på 1500-tallet og 1600-tallet først og fremst en lasteplass for trelast. Av det tidligste lensregnskapet hvor opplysninger om dette er bevart, fra 1610/1611, framgår det at fire skuter lasta ombord til sammen 5000 bord her, og at bøndene i distriktet kjøpte klede og ost i bytte fra de utenlandske skipperne.
Seinere på 1600-tallet sees gårdene Holm og Jaren å ha hatt husmenn og strandsittere i Holmsbu. Grensa mellom de to gårdene var bekken som renner ut i sjøen i havna i Holmsbu. Det er mulig at en ødegård fra middelalderen, som ble kalt Øde-Jaren i en rettssak i 1603, var den eldste bebyggelsen i Holmsbu. I 1663 oppgir landskattelista at det var fire husholdninger i Holmsbu: én skredder, én husmann og to strandsittere med familiene sine.
I kjøpmannsfamilien Bloms eie på 1700-tallet
På begynnelsen av 1700-tallet begynte Holmsbu å utvikle seg til Hurums første egentlige tettsted. I 1680 kjøpte Johan Hågensen Blom, en skipper fra Holmsbu, en del av Jaren, og ytterligere en part i 1716. Han var trelasthandler og reder, og i hans tid i Holmsbu bosatte en del sjøfolk seg på stedet. I 1704 nevnes det et par matroser som bodde her, og i perioden 1706–1710 ble det holdt sjøinnrullering i Holmsbu.
Da Johan Blom døde i 1741 overtok sønnen Gustavus Blom farens forretninger i Holmsbu. I 1747 kjøpte han eiendommene i Holmsbu for 500 riksdaler av sin egen mor. På denne tida ble Holmsbu betrakta som ei såkalt uthavn av myndighetene, hvor det var lov å laste trelast, men ikke drive mer omfattende handelsvirksomhet. Blom var derfor først avhengig av kjøpmenn på Strømsø for å drive handel. I 1757 fikk han imidlertid borgerskap i Tønsberg, og enerett til handelen i Drøbak og Sands tolldistrikt[trenger referanse]. Gustavus Blom ble raskt Hurums rikeste mann. Familiens store hovedbygning ble bygd på begynnelsen av 1750-tallet, og lå der Holmsbu Badehotell nå ligger. Denne bygningen ble revet i 1790, og en ny og større ble bygd samme sted. Den gamle hovedbygningen finnes imidlertid fortsatt, ettersom den ble solgt og satt opp igjen på Sande prestegård, hvor den gamle prestegården strøk med i en brann i 1783.
Gustavus Blom solgte det meste av eiendommene i Holmsbu til sønnene Peter og Hans Jørgen i 1773, og døde i 1777. Fra 1788 overtok Peter Blom aleine forretningene i Holmsbu. En takseringsforretning fra januar 1803 viser at det Holmsbu i løpet av 1700-tallet var blitt et virkelig tettsted. Det fantes da til sammen 111 bygninger på Bloms eiendom, som besto av både strandstedet og gården Holm. Atten av disse var en del av Peter Bloms beboelses- og forretningskompleks. Det skal til sammen ha vært 44 våningshus på strandstedet. Det nevnes også fire sjøbuer. I 1809 solgte Peter Blom bygningene i Holmsbu, og flytta i stedet opp til gården Holm, som han hadde eid i sin helhet siden 1797. I 1811 solgte han også denne til kjøpmannen Peder Frost fra Christiania, og familien Blom eide dermed ikke lenger noe av Holmsbu.
Eiere og bebyggelse på 1800-tallet
Kjøpmann Adam Hjorth fra Drammen eide deretter Holmsbu mellom 1815 og 1821. En takstforretning fra 1817 nevner at strandstedet besto av et stor hovedbygning med sidebygning og ti mindre bygninger for arbeidsfolk og andre innbyggere. I tillegg fantes en kontorbygning og en stolpebod i tre etasjer. Strandstedet hadde også 14 private hus, som betalte 50 speciedaler i grunnleie per år. Det fantes også en del gamle uthus og fire sjøboder uten særlig verdi. Denne taksten inkluderte ikke bygningene som sto på Holms eiendom.
Hjorths forretninger gikk dårlig, og strandstedet skifta eiere flere ganger. Firmaet Wesley og Egeberg var eiere mellom 1821 og 1829. Deretter eide Andreas Tofte strandstedet fram til 1838. Han bodde på gården Holtnes ved Rødtangen. I 1834 var det en stor brann i Holmsbu, hvor de fleste av bygningene oppført i familien Bloms tid gikk tapt. Andreas Tofte solgte Holmsbu til kjøpmann Andreas Hjorth i 1838, som igjen solgte det til kjøpmann Christian Jørgensen i 1839. Jørgensen fikk bygd en ny og mindre hovedbygning. Christian Jørgensen eide Holmsbu fram til 1874, da han solgte til Bent Jørgensen Knatvoll. Etter 1887 var det gjenværende av eiendommen gjenstand for flere eierskifter, inntil Hurum kommune overtok i 1919.
Ladestedet Holmsbu
I juli 1638 gjorde Christian IV Holmestrand til ladested under kjøpstaden Tønsberg. Holmsbu blir etterhvert en av de viktigste lasteplassene for trelast under det nye ladestedet, med fastboende utskipere. Etter en lang drakamp mellom den stagnerende kjøpstaden Tønsberg og det fremvoksende ladestedet Holmestrand, gjør omsider Fredrik V Holmestrand til egen kjøpstad i november 1752. Få år etter, i januar 1757, signerte stattholder Jacob Benzon i Christiania et privilegiebrev til kjøpmannen Gustavus Blom i Holmsbu. Med det ble Holmsbu til et ladested med begrensede rettigheter, knyttet til kjøpstaden Holmestrand. Fra 1777 ble Holmsbu overført fra Drøbak til Holmestrand tolldistrikt. Ved innføringen av formannskapslovene i 1838 fikk alle landets ladesteder mulighet til å etablere seg som eget herred, på samme måte som kjøpstedene. Av alle landets ladesteder var det bare Holmsbu og Hvitsten som valgte dette bort, for i stedet å bli del av samme formannskapsdistrikt som stedets omland.
Fram til 1875 var Holmsbu det største tettstedet i Hurum, fulgt av Filtvet og Verket. Folketellingen 1865 viser at stedet hadde nøyaktig 400 innbyggere, fordelt på 75 bosteder. Den viser videre at de vanligste yrkene var fisker og matros; over 2/3 av mennene var registrert i ett av disse to yrkene. Av de øvrige var mange registrert med andre yrker knyttet til sjøfart og fiske, som los, skipsfører, styrmann, fraktmann, fiskehandler og røyert/rorskarl. Noen var registrert med yrker man vil forvente å finne i en liten småby, som smed, snekker, skomaker, baker, kjøpmann, handelsbetjent, gjestegiver og lærer.
Den første dampbåtbrygga ble bygd i 1868. I tiårene som fulgte fikk Holmsbu rutebåtforbindelser til Drammen, Svelvik, Holmestrand, Horten, Moss, Drøbak og hovedstaden. I 1876 ble Holmsbu og Trondstadfjerdingens kvindeforening etablert for å samle inn penger til å bygge ei kirke i Holmsbu. Holmsbu kirke sto ferdig i 1887. Befolkningen nådde et høydepunkt rundt 1885, da ladestedet er registrert med over 500 innbyggere. I læreboka «Kongeriket Norge, dets geografi, samfundsindretninger og næringsveje» fra 1881 nevnes Holmsbu som Buskeruds fjerde by, sammen med Drammen, Kongsberg og Hønefoss.
Rutebåttrafikken førte til begynnende turisme. I 1899 ble Holmsbo Badehotel bygd. Pensjonatet «Privaten» kom i drift i 1926. Etterhvert ble det også etablert småindustri ved Holmsbu, i form av Ranvik sag og hermetikkfabrikkene Holmsbo Preserving og Holmsbu Canning & Co.
Fra sentrum til småsted
I 1875 kom imidlertid storindustrien til Hurum, ved anlegget av sprengstoffabrikken på Sætre, og med ett slag ble Sætre et større sted enn Holmsbu. Fra 1897 bidro celluloseindustrien til at også Tofte raskt ble et større tettsted. Fra 1914 hadde kommuneadministrasjonen fast tilhold på Hovtun på Klokkarstua. Alt dette bidro til at Holmsbus betydning som tettsted og «sentrum» i Hurum ble svekka.
Flere store branner har ødelagt den gamle trehusbebyggelsen i Holmsbu. Det gamle Holmsbo Badehotel brant i 1922, men ble gjenoppbygd, og har siden blitt om- og påbygd flere ganger. Mandag 17. april 1950 starta en større brann i Harry Hansens manufakturforretning i Hovedgaten. Denne, og to andre hus brant ned til grunnen. I alt fem familier ble husløse, og fem forretninger gikk tapt. Brannen gjorde et stort innhogg i den gamle trehusbebyggelsen innerst i havna i Holmsbu. Ytterligere en brann i 1962 ødela lokalene til Holmsbu Canning & Co. I 1960-årene ble også den siste av de gamle sjøbuene i Holmsbu revet.
Holmsbu skole fra 1844 var den første faste skolen i Hurum etter at skolen som ble etablert på slutten av 1700-tallet ved det Schimmelmannske glassverk på Verket ble nedlagt. Elevene fra Rødtangen skole ble overført hit i 1939, men elevtallet var allikevel sterkt synkende allerede på 1950-tallet. I 1963 ble Holmsbu skole nedlagt, og elevene overført til den nye Folkestad skole. Elever fra Holmsbu hører til Tofte ungdomsskoles skolekrets.
Kunstnerkoloni 1911–1962
I 1911 leide kunstneren Oluf Wold-Thorne seg rom i Holmsbustøa, og mente at Holmsbu var et egna sted for malere å finne motiver. Hans venn Henrik Sørensen kom på besøk i 1913, og ble begeistra for stedet. Han bodde i Holmsbu nesten hver sommer fram til sin død i 1962, og ei rekke andre kunstnere i kretsen rundt Sørensen oppholdt seg også her i kortere eller lengre perioder. De kalles, med et fellesnavn, ofte for «Holmsbumalerne». Holmsbu kirke fikk i 1950- og 1960-årene ei rekke interiørutsmykninger av noen av disse kunstnerne. I 1973 sto Holmsbu billedgalleri, med verker av Sørensen og andre kunstnere, ferdig i skogen ovenfor Støa.
Holmsbu i dag
I dag preges Holmsbu av massiv hytteturisme. Fra 1960-tallet og utover ble mesteparten av kystlinja og åsene innafor mellom Knivsvik i nord og Rødtangen i sør tett utbygd med hyttebebyggelse. Det er i dag flere fritidsboliger enn helårsboliger i Holmsbu. Etter at boplikta i Hurum ble oppheva i 2009 har mange hus i Holmsbu blitt kjøpt opp av utenbygds folk, og brukes som fritidseiendommer. Ei stor utbygging av Holmsbu havn fant sted på 2000-tallet, for å legge til rette for fritidsbåttrafikk. Per 2019 finnes det kun én yrkesfisker igjen i Holmsbu.
Holmsbu har en liten dagligvareforretning, og flere serveringssteder. Holmsbu badehotell har vært gjenstand for mange konkurser og eierskifter, men er per 2019 i drift som overnattingssted. Holmsbu Hotel & Spa, som ble bygd i Holtnesstøa mellom Holmsbu og Rødtangen i 2003, gikk konkurs i 2019.
I Bukta i Holmsbu har Hurum historielag ei kystsamling, med eldre trebåter og gjenstander knytta til sjø- og fiske, som formidler den gamle kystkulturen i Hurum.
Bilder fra Holmsbu
-
Holmsbu sett fra eiendommen Stratos -
Cafe Juno -
Holmsbu Bad 2003 -
Holmsbu Bad 2006 -
-
Holmsbu havn sett fra Odden i sydvest -
Holmsbu sentrum sett fra Odden -
Odden i Holmsbu -
Holmsbu sett fra nord i havnen -
Holm gård, som har gitt navn til Holmsbu -
Gammelt bilde fra Holmsbu havn, fra 1993 -
Holmen Bakkeskjær i Orekilen i Holmsbu -
Kunstnergrenda Støa like sør for Holmsbu
Referanser
- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 17. januar 2020.
- ^ H. J. Huitfeldt-Kaas (1902). Familien Blom fra Hurum (PDF). Kjøbenhavn: H. H. Thieles Bogtrykkeri.
- ^ Steffens, Haagen Krog (1915). Norske Slægter. Kristiania: Gyldendal. s. 21–26.
- ^ Ringard, Morten (1952). Byen under fjellet. Oslo: Aschehoug. s. 30.
- ^ Ringard, Morten (1952). Byen under fjellet. Oslo: Aschehoug. s. 36.
- ^ Ringard, Morten (1952). Byen under fjellet. Oslo: Aschehoug. s. 47.
- ^ Eier, Sigfred L. (1963). Hurums historie. Hurum: Hurum bygdeboknemnd. s. 310.
- ^ Dørum, Knut (1999). Frogn bygdebokverk – Gjenreisning og nye muligheter (1550–1825). 2. Drøbak: Frogn kommune. s. 330. ISBN 8299399009.
- ^ Schnitler, Knud H. (1987). Kommune – styr deg selv. Et riss av Hurum formannskaps historie 1837–1987. Hurum formannskapskontor. s. 10.
- ^ Det Norske tollvesens historie. Oslo: Tolldirektoratet. 1969. s. 318.
- ^ «Folketeljing 1865 for Hurum prestegjeld» (PDF). Arkivverket/Digitalarkivet. 23. september 2014. Besøkt 21. februar 2021.
- ^ Aadne, Gunnar H. (1987). Sjøfartsbyen Holmestrand. Skien: Genius. s. 43. ISBN 8299129222.
- ^ Busland, H.K. (1902). Hurum før og nu. A.M. Hanche. s. 66-68.
- ^ Beronka, Johan (1937). Hurum kommune gjennem hundre år : 1837–1937. Hurum herredsstyre. s. 10-15.
- ^ Dyring, Joh. (Johan) (1881). Kongeriget Norge. H. Joh. Dyring. s. 164–168.
- ^ Throndsen, Ludvig (1962). Mellom to fjorder. Hurum sparebank. s. 38.
- ^ Pettersen, Petter-Normann (1989). Fra omgangsskole til grunnskole. Utviklingen av skolestellet i Hurum gjennom 250 år. Hurum kommune. s. 134–138.
Eksterne lenker
- (en) Holmsbu – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Nettstedet til foreningen Holmsbuopplevelser, som driver reiselivsrelatert næring i Holmsbu og omegn
- Holmsbu billedgalleri Arkivert 9. juli 2021 hos Wayback Machine.
