Betydningen av Hordafylke i dagens samfunn er ubestridelig. Hordafylke har vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder, fra politikk til populærkultur. Dens innvirkning på folks daglige liv er tydelig, og dens innflytelse merkes i alle aspekter av samfunnet. I denne artikkelen vil vi utforske rollen til Hordafylke i dag, analysere dens relevans og rollen den spiller i det moderne liv. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på samtiden, er Hordafylke et tema som fortjener å bli studert og forstått i sin helhet.
Hordafylke (Norrønt: Hǫrðafylkí), var ett av de historiske fylkene i Norge, som inngikk i Gulatingslag. Folket som bodde der ble kalt for horder (nå kalt hordalendinger).
Hordafylke var inndelt i tre hoveddeler, Hǫrðaland (Hordaland), som omfattet de ytre bygdene fra kysten og inn bunnen av Osterfjorden i nord, i Hardangerfjorden inn til og med Strandebarm og Kvinnherad. Hǫrðaland var delt i to, Norðhǫrðaland (Nordhordland) fra Sognefjorden til og med Sotra og Sunnhǫrðaland (Sunnhordland) sydover til Hardangerfjorden. Innenfor kysten i nord lå Vǫrs (Voss), og bygdene lenger inn i Hardangerfjorden hørte til Harđangr (Hardanger).
Hordafylke var inndelt i 30 skipreider:
Norðhǫrðaland:
Vǫrs: