Hugo Capet

Hugo Capet Konge av Frankrike
Mynt preget av Hugo Capet.
Født		Ca. 938 Paris
Død		24. oktober 996 (ca. 58 år) Paris
Beskjeftigelse		Kongelig
Embete		Konge av Frankerne (987–996)
Ektefelle		Adelheid av Aquitaine
Far		Hugo den store
Mor		Hedvig av Sachsen
Søsken		Beatrice of France Emma of Paris Henry I, Duke of Burgundy Otto, Duke of Burgundy Erberto d'Auxerre
Barn		Hedvig el. Avoise av Mons Robert II av Frankrike Gisèle Capet
Gravlagt		Klosterkirken Saint-Denis
Regjeringstid		987–996
Forgjenger		Ludvig V av Frankrike
Etterfølger		Robert II av Frankrike
Signatur
Våpenskjold
Hugo Capet på Commons

Hugo Capet (fransk Hugues Capet) (født ca. 938–940, død 24. oktober 996 usikker dato) var fransk konge fra 987 til sin død i 996. Slektsnavnet «Capet» kom av at Hugo, i egenskap av abbed for klosteret Saint-Martin de Tours og Saint-Germain des Prés, bar en kort frakk som ble kalt for Cappa.

Levnet

Hugo, født i 938 i Paris, kom fra en mektig og innflytelsesrik adelsfamilie av frankisk bakgrunn, to familiemedlemmene hadde allerede sittet som konge av Frankrike på 800-900-tallet. Han var sønn av Hugo den store, greve av Paris, og Hedvig av Sachsen. Hans besteforeldre på farssiden var Robert I av Frankrike og Beatrix av Vermandois, datter av Herbert I av Vermandois. Hans besteforeldre på morssiden var Henrik I av Sachsen, også kalt for «Henrik Fuglefangeren», og Matilda av Ringelheim. Selv ønsket Hugo å bli lekmannsabbed og hadde i 980 forberedt å flytte helgenen Sankt Valérys relikvier til katedralen i Amiens. Han arvet sin fars land og ble således sin tids mektigste adelsmann.

Mellom år 978 og 986 maktet Hugo å opprettholde sin dominerende maktstilling mot den svake karolinske kongen Lothar III via en allianse med de tyske keiserne Otto II og Otto III og med biskop Adalbero av Reims. Allerede i 985 styrte Hugo riket som han var konge. Lothar og hans sønn døde i 987 og erkebiskopen i Reims overbeviste en gruppe adelsmenn til å velge Hugo Capet som den nye konge. Han ble kronet den 3. juli 987 i Noyon, Picardie og ble således stamfar til Huset Capet.

Hugo Capet eide noen mindre eiendommer i nærheten av Chartres og Anjou, og mellom Paris og Orléans kontrollerte han byer og gods på omkring 1 000 km², men hans makt var innskrenket til dette området. Om han våget seg utenfor risikerte han å bli kidnappet eller drept. Et komplott for å kidnappe Hugo Capet for Otto IIIs regning ble planlagt av biskopen av Laon og Odo av Blois i 993.

Sammensvergelsen mislyktes, men det faktum at ingen ble straffet viser hvor begrenset hans maktposisjon var. I de øvrige Frankrike, utenfor hans kroneiendommer, eksisterte det like mange lover som det fantes grevskaper: bortimot 150 ulike pengeenheter og minst et dusin ulike språk. Å forene dette til ett sammenhengende rike betydde en farefull maktkamp mellom den franske kronen og landets føydalherrer, spesielt de i områdene i Seine og Loiredalen, og det ble Hugo Capets livsgjerning. Tilsettingen og deretter avsettingen av Arnulf, nevø av hertugen av Lorraine, som biskop av Reims (Arnulf hadde ikke gitt sin stemme til Hugo da han ble valgt som konge) ble en konflikt med konge og biskopene mot pave Johannes XV som ikke var løst ved Hugo Capets død.

Hans militære makt var begrenset og han måtte søke militær støtte hos Rikard I av Normandie, men ved at han var valgt som konge ga ham stor moralsk autoritet og innflytelse.

Han giftet seg i 970 med Adelheid av Aquitaine (952-1004), datter av hertug Vilhelm III av Aquitaine.

Hugo Capet ble begravd i Saint-Denis-basilikaen i Paris, men kisten hans forsvant under den franske revolusjonen. Han ble etterfulgt av sin sønn, Robert II av Frankrike.

Referanser

Eksterne lenker

• (en) Hugh Capet of France – kategori av bilder, video eller lyd på Commons