Humaniora

Temaet Humaniora er et som alltid skaper stor interesse og debatt blant eksperter og allmennheten. Med en historie som strekker seg mange år tilbake, har Humaniora vært gjenstand for en rekke studier, forskning og diskusjoner innen ulike disipliner. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på økonomien, har Humaniora vist seg å være et tema med stor relevans i dag. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved Humaniora, fra opprinnelsen til dens nåværende situasjon, for å gi et fullstendig og oppdatert syn på dette viktige emnet.

Den greske filosofen Platon, en tidlig representant for humaniora

Humaniora eller humanistiske fag er en betegnelse på visse akademiske disipliner, som kan skilles fra naturvitenskap eller realfag og (fra annen halvdel av 1900-tallet) fra samfunnsvitenskap.

Faget skilles også tradisjonelt fra universitetsfag som teologi, jus og medisin, men i dag kan ofte teologi regnes som et humaniorafag, og humaniora har også berøringspunkter med rettsvitenskapen. Samfunnsvitenskapene oppstod som humanistiske fag og grensen mellom humaniora og moderne samfunnsvitenskaper er flytende. Humaniora kalles av og til for «menneskevitenskapene». I akademisk sammenheng betegner «humanist» en fagperson eller student innen et humanistisk fag, ofte med tilknytning til et humanistisk fakultet.

Foruten disiplinene filosofi og historie, regnes fagområder som idéhistorie, kunsthistorie og estetikk, arkeologi, kulturhistorie (folkloristikk og etnologi), litteraturvitenskap, språk (filologi og lingvistikk) og musikkvitenskap til humaniora. Nyere disipliner som medievitenskap regnes også til humaniora. I ulike former for kulturstudier kan skillet mellom humaniora og samfunnsvitenskap være mer formelt enn reelt.

Se også

Litteratur