Ikkevold

Velkommen til artikkelen om Ikkevold. I denne skriften vil vi fordype oss i den spennende verdenen til Ikkevold, utforske dens egenskaper, betydning og relevans på forskjellige områder. Ikkevold er et tema som vekker interesse og nysgjerrighet hos mange, siden det har en betydelig innvirkning på samtidens samfunn. Langs disse linjene vil vi fordype oss i de mest relevante aspektene knyttet til Ikkevold, med sikte på å gi en helhetlig og fullstendig visjon av dette emnet. Fra dens opprinnelse til dens utvikling, inkludert dens innflytelse i dag, vil vi ta for oss forskjellige fasetter av Ikkevold for å gi en fullstendig og berikende analyse.

Se også Ikkevold (tidsskrift)
Ikkevoldelig sitteblokkade i Tyskland i protest mot transport av radioaktivt avfall.
Gandhi blir konfrontert av en sørafrikansk politimann i 1913. Han utviklet opprinnelig ikkevoldstrategien sin i Sør-Afrika.

Ikkevold (også skrevet ikke-vold) betegner ulike tankesett og strategier som avviser fysisk vold som virkemiddel for å nå et mål, men som samtidig er rettet inn mot sosial endring. Ikkevold kan dermed ses som et alternativ til både passiv aksept av undertrykkelse og til voldelig, væpnet eller militær kamp mot denne.

Ikkevold blir ofte, men likevel noe feilaktig brukt synonymt med pasifisme. Begge deler innebærer riktignok en avvising av vold, men der pasifisme gjerne er tuftet på en religiøs, filosofisk eller humanistisk livsanskuelse som i prinsipiell og absolutt forstand avviser bruk av vold, er ikkevold ofte begrunnet ut fra mer strategiske og pragmatiske hensyn.

Utøvere av ikkevold kan bruke varierte metoder i kampanjer for sosial endring, eksempelvis demonstrasjoner, opprop, opplysningsarbeid, streik, sultestreik, blokader, boikott, sivil ulydighet og ikke-deltagelse, det vil si aktivt å motsette seg samarbeid med og deltagelse i visse samfunnsinstitusjoner.

Ikkevold oppfattes som en sentral teknikk for mange bevegelser og aktører innenfor fredsarbeid, også i Norge.

Se også

Eksterne lenker