Ilsvikøra

I dagens artikkel skal vi utforske den spennende verdenen til Ilsvikøra. Fra dens opprinnelse til dens virkning i dag, vil vi fordype oss i et bredt spekter av emner knyttet til Ilsvikøra, analysere dens innflytelse på ulike områder og dens relevans i samfunnet. Gjennom disse sidene vil vi oppdage ukjente aspekter, overraskende data og berikende refleksjoner som vil lede oss til å forstå viktigheten av Ilsvikøra i samtiden. Gjør deg klar til å legge ut på en fascinerende reise som lar deg utvide kunnskapen din og åpne sinnet ditt for nye perspektiver om Ilsvikøra.

Kart over Ilsvika og Ilsvikøra fra 1898

Ilsvikøra er et område med eldre trehusbebyggelse i Trondheim. Ilsvikøra ble bygd fra siste halvdel av 1700-tallet på Sandør vest for Ilabekken. Her bodde vesentlig byfiskere, sjøfolk og trelastarbeidere. Ilsvikøra har flere ganger vært i fare for å bli nedbygd til næringsformål, men ble i 1977, som et av de første i landet, regulert til bevaringsområde for bolig. I dag er husene oppusset og området som helhet fremstår som svært idyllisk. Ilsvikøra er et populært turistmål.

Historie

Flyfoto over Ilsvikøra.
"Nersia" av Ilsvikøra

Utenfor Ilsvikøra ligger en badestrand med lang sandgrunn. Floa går lett opp på land. Dette kan være grunnen til at Ilsvikøra ble på 1800-tallet kalt Ny-Holland. En annen forklaring på navnet kan være at skipene som la til kai i området var nederlandske og engelske skip. Under de store europeiske sjøkrigene var Trondheimsfjorden regnet som en trygg havn. I 1795 og 1799 ankret nederlandske Ostindiakonvoier i Ilsvika. Når flere hundre matroser fikk landlov ble det ofte slåsskamper i byens kroer og dansehus. De utenlandske sjøfolkene ble derfor ofte møtt med steinkasting og ukvemsord. Navnet Ny-Holland er et minne om den gamle sjøfarts- og handelsbyen Trondheim.

Grensa mellom Ila og Ilsvikøra gikk ved Ilabekken. Fra 1. januar 1893 ble Ilsvikøra regnet som en del av byen. Da stod det 28 hus i Ilsvikøra, og eierne var byfiskere, sjøfolk og trelastarbeidere.

Husene på Ilsvikøra ble bygd på grunn som lå under Ilsvigen gård. I 1860 var kemner Hans Nicolay Ellefsen eier av Ilsvigen gård. Han festet bort 19 små tomter av gårdens grunn på Ilsvikøra. I årene som fulgte ble den særegne arbeider- og byfiskerkolonien på Ilsvikøra skapt. Kommunen kjøpte Ilsvigen gård i 1872 og dette førte til at husene på Ilsvikøra ble stående på kommunal grunn. Den særpregede bebyggelsen på Ilsvikøra, lave trehus og små hager, ble for det meste bygget i 1860-årene. Det eldste huset på Øra er visstnok nr. 3 - Røros-gården. Her bodde tilsynsmannen ved kobberverkenes krutthus Skjøttervollen.

Bevaring

Noen av trehusene i Ilsvikøra august 2012

I etterkrigsårene ble det bestemt at bebyggelsen på Ilsvikøra skulle vike for industrien, og kommunen ønsket å rive området på 70-tallet. Dette ble stoppet, og Ilsvikøra er nå et verneverdig område.

Ilsvikøra er en viktig del av trehusbebyggelsen i Trondheim. Trondheim har den lengste sammenhengende trehusbebyggelsen i Norden, og kalles derfor trehusbyen. Trehusbyen strekker seg fra Ilsvikøra i vest til arbeiderboligene på Lademoen og Reina i øst.

Sportsklubben Ørnulf

Sportsklubben Ørnulf ble stiftet 6. april 1921 og hadde sine medlemmer først og fremst på Ilsvikøra og i Ila. ”Ørnulf” var en typisk arbeiderklubb som organiserte seg i Arbeidernes Idrettsforbund 1924 (AIF). I 1931 ble klubben med i den kommunistiske opposisjon som dannet Kampforbundet for Rød Sportsenhet. Her fant den kommunistiske idrettsopposisjon sin form. Som de fleste arbeiderklubbene på denne tiden sto fellesskapet og solidariteten i høysetet og breddeidretten i første rekke.

Sportsklubben Ørnulf hadde tilbud om de fleste idrettsgrener. Her kan bl.a. nevnes: Fotball, håndball, svømming, stuping, livredning, havnesvømming, sykling, friidrett, løpsøvelser og stafett, orientering, kappgang, ski, hopp, skøyter, bandy, skyting, boksing, bryting, sjakk og brigde.

I tillegg ble musikkorpset Ørnulf dannet 30. mars 1934 av korpsentusiaster fra klubben. Etter krigen og utover 1950-tallet var musikkorpset et populært innslag i janitsjarmusikken i Trondheim.

Klubben hadde egen fotballbane på Ilsvikøra og som ble islagt på vinteren. Bandy hadde sine treninger der. Eget klubbhus ble satt opp i tilknytning til fotballbanen. Alt dette ble utført på dugnad av lagets medlemmer. Etter krigen ble banen og klubbhuset fjernet. Ila Jern ekspanderte og hadde behov for lagring av bl.a. soilrør.

Under 2. verdenskrig var det heller dårlig med organisert idrett. HjortenIlevollen var samlingssted for lagets medlemmer. Både Ørnulf og idrettslaget Vestbyen ble berørt av krigen, i det at mange av medlemmene ble henrettet av okkupasjonsmakten i 1943.

I dag er skotthyllbanen i Ilsvikøra oppkalt etter Sportsklubben Ørnulf.

Trivia

Flere kulturpersonligheter bor i området som Ulf Risnes, Michael Francis Duch og sangeren Torunn Sævik. Jorunn Marie Pedersen, født Wiggen i 1934, er også en kunstnerpersonlighet fra Ilsvikøra som underholdt som barnestjerne på gamle Hjorten. Som 12 åring trakk Jorunn et stort publikum til sine opptredener hvor hun sang, plystret, jodlet, og spilte gitar for et begeistret publikum. Hun var datidens "Lille Grete". Jorunn har også fått mye av æren for at Ilsvikøra fortsatt eksisterer.

På Ilsvikøra/Krager’n hains far er en singel med Heimevernslaget, utgitt på Arctic Records i 1978.

Referanser

  1. ^ Kothe-Næss, Tomas (25. juli 2020). «Kommentar: Jorunn hindret at bydelen havnet på pinsebålet». Adresseavisen. Besøkt 1. mars 2023. 

Kilder

  • Berg, Erling (1997) Midt i historien Teeness 100 år i en spennende bydel, Trykkerihuset Skibnes
  • Sportklubben Ørnulfs 25. års jubileumsbok (hefte).

Eksterne lenker