Islamsk republikk
I dagens verden har Islamsk republikk blitt et tema med stor relevans og interesse for mennesker i alle aldre og bakgrunner. Betydningen av Islamsk republikk har økt de siste årene, ettersom dens innflytelse strekker seg til ulike aspekter av dagliglivet. Både på et personlig og faglig nivå har Islamsk republikk skapt debatter, kontroverser og betydelige fremskritt. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj betydningen av Islamsk republikk og dens innvirkning på dagens samfunn, analysere dens ulike fasetter og avdekke relevansen i ulike sammenhenger.
Islamsk republikk er navnet gitt til flere stater i den muslimske verden, inkludert Pakistan, Iran, Afghanistan og Mauritania. Begrepet brukes ofte om stater som har republikk som styreform og majoritetsbefolkning av muslimer.
Pakistan fikk tittelen etter grunnloven av 1956, mens Mauritania ble betegnet som en islamsk republikk fra 28. november 1958. Iran tok i bruk navnet etter den iranske revolusjonen i 1979, som førte til fallet av Pahlavi-dynastiet. Afghanistan vedtok navnet i 2001, etter at Taliban-regimet var styrtet. Til tross for lignende navn er landene svært ulike i styresett og lovgiving.
Uttrykket «islamsk republikk» har kommet til å bety flere ulike ting, enkelte i motsetning til andre. For de muslimske religiøse lederne i Midtøsten og Afrika som taler for begrepet, er en islamsk republikk en stat med en bestemt teokratisk styreform. De ser det som et kompromiss mellom et rent islamsk kalifat og sekulær nasjonalisme og republikanisme. I deres syn på den islamske republikken må en stats straffelov være i samsvar med noen sharialover, og staten kan ikke være et monarki slik mange land i Midtøsten er i dag.
I andre tilfeller er det bare et symbol på kulturell identitet, slik det var da Pakistan vedtok navnet. Faktisk argumenterer mange for at en islamsk republikk ligger midt mellom en fullstendig sekulær og en teokratisk (og/eller ortodoks islamsk) styreform.
Irans islamske republikk er en motsetning til den semi-sekulære staten Pakistan (Den islamske republikken Pakistan), der islamske lover teoretisk sett kan tilsidesette landets lover, men i virkeligheten er deres relative hierarki flertydig.
Pakistan var det første landet til å ta i bruk adjektivet «islamsk» for å endre sin republikanske status under sin ellers sekulære grunnlov. Til tross for denne definisjonen hadde ikke landet en statsreligion frem til 1973, da en ny grunnlov, mer demokratisk men mindre sekulær, ble vedtatt. Pakistan bruker bare navnet «islamsk» på landets pass og visum. Selv om «islamsk republikk» er uttrykkelig nevnt i grunnloven av 1973, utarbeides alle offentlige dokumenter under navnet til den pakistanske regjeringen. I den pakistanske grunnloven, del IX, artikkel 227 står det at «alle eksisterende lover skal bringes i samsvar med islams påbud nedfelt i Koranen og Sunna, og ingen lov som går i mot disse påbudene skal vedtas.».
Se også
Referanser
Eksterne lenker
- (en) Islamic republics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Den islamske republikken Irans grunnlov, generelle prinsipper
