James Wolfe
I dagens verden har James Wolfe blitt et tema av stor betydning og interesse. Siden fremveksten har James Wolfe fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden, generert debatter, diskusjoner og i mange tilfeller konkrete handlinger. Dens innvirkning har overskredet grenser, kulturer og generasjoner, og har blitt et fokuspunkt for eksperter, forskere, fagfolk og allmennheten. I denne artikkelen vil vi analysere ulike aspekter knyttet til James Wolfe, og utforske dens opprinnelse, evolusjon, implikasjoner og mulige fremtidige scenarier. Gjennom disse sidene vil vi avdekke mysteriene rundt James Wolfe, bryte ned dens betydning og relevans i den nåværende konteksten, og gi en omfattende og oppdatert visjon om dette emnet som angår oss så mye.
| James Wolfe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. jan. 1727 Westerham | ||
| Død | 13. sep. 1759 (32 år) Québec | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Utdannet ved | National Shakespeare Conservatory | ||
| Far | Edward Wolfe | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Storbritannia | ||
| Gravlagt | St Alfege Church, Greenwich | ||
James Wolfe (født 2. januar 1727 i Westerham, Kent, England, død 13. september 1759 i Québec, Ny-Frankrike) var en offiser (general) i den britisk hæren, kjent for opplæringsreformene sine, men mest kjent for seieren over franskmennene i Canada i Ny-Frankrike og opprettelsen av det britiske styret deretter. Han var sønn av en utmerket general og gikk inn i militærtjeneste i ung alder, og var tidlig i krig på kontinentet under den østerrikske arvefølgekrig. Han tjente i Flandern og Skottland, der han tok del i handlingene mot jakobineropprøret. Han gjorde det godt, men da freden kom i 1748 var han de neste åtte årene i garnisonstjeneste i Det skotske høylandet.
Da sjuårskrigen brøt ut i 1756 ga det Wolfe nye muligheter for avansement. Han tok del i det mislykkede raidet mot Rochefort i 1757 ledet av William Pitt, som utpekte ham til nestkommanderende under erobringen av Louisbourg. Etter at denne operasjonen ble en suksess, ble han kommandant over en styrke som skulle seile opp St. Lawrence-elven for å ta Québec. Etter ei lang beleiring slo Wolfe den fransk styrken under Montcalm og de britiske styrkene kunne ta byen. Wolfe ble drept i slaget av fransk geværild.
Wolfe ble kjent etter han døde for erobringen av Quebec i 1759 og han ble et ikon for den britiske seieren i sjuårskrigen og områdene de tilegnet seg da.
Referanser
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/James-Wolfe, besøkt 9. oktober 2017
- ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID wolfej
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id wolfe-james, besøkt 9. oktober 2017
Litteratur
- Joseph-Edmond Roy.,Histoire de la Seigneurie de Lauzon, volume 2, Mercier et Cie, 1997 .
- Joy Carroll. Wolfe et Montcalm : la véritable histoire de deux chefs ennemis, Montréal : Éditions de l'Homme, 2006, 362 p. (ISBN 2-7619-2192-5)