I dag er Jan Antonín Koželuh et tema som skaper stor interesse og debatt på ulike samfunnsområder. Relevansen til Jan Antonín Koželuh har vokst de siste årene, siden flere og flere mennesker er interessert i å vite mer om ham/henne, hans/hennes egenskaper, hans/hennes innflytelse og hans/hennes innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. Fra ulike perspektiver har Jan Antonín Koželuh vært gjenstand for studier, analyse og refleksjon, noe som har gjort det mulig for oss å bedre forstå dens betydning og anvendelser i ulike sammenhenger. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Jan Antonín Koželuh, og utforske dens betydning og innflytelse på vårt nåværende samfunn.
Jan Antonín Koželuh | |||
---|---|---|---|
Født | 14. des. 1738 Velvary | ||
Død | 3. feb. 1814 (75 år) Praha | ||
Beskjeftigelse | Komponist, dirigent, musikkpedagog, organist | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Klassisk musikk, opera, kirkemusikk | ||
Instrument | Orgel | ||
Jan Evangelista Antonín Tomáš Koželuh (1738–1814) var en bøhmisk komponist.
Koželuh studerte først hos Josef Seger i Praha, senere med Christoph Willibald Gluck og Florian Leopold Gassmann i Wien. Etter Gassmanns død studerte han sannsynligvis hos Antonio Salieri.
Koželuh ble kapellmester ved to kirker i Praha. I hele sitt liv sto han i skyggen av fetteren Leopold Koželuh, som han i perioder underviste, og som han i dag forveksles med, selv i faglitteraturen og i ulike verkfortegnelser.
Koželuh skrev blant annet seksten messer, et rekviem, oratoriet Gioas re di Giuda, to operaer, én obo- og én fagottkonsert.