I dagens artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Jens Christian Skou. Vi vil utforske dens opprinnelse, dens innvirkning på dagens samfunn og dens relevans på ulike områder. Vi vil lære om dens historie, dens særegne egenskaper og mulige fremtidige anslag den kan ha. Jens Christian Skou er et tema av stor interesse og gir oss muligheten til å gå dypere inn i naturen for å bedre forstå dens innflytelse på miljøet vårt. Bli med oss på denne oppdagelsesreisen og lære om Jens Christian Skou.
Jens Christian Skou | |||
---|---|---|---|
Født | Jens Christian Skou 8. okt. 1918 Lemvig | ||
Død | 28. mai 2018 (99 år) Aarhus | ||
Beskjeftigelse | Kjemiker, selvbiograf, universitetslærer, fysiolog, biokjemiker | ||
Utdannet ved | Københavns Universitet Aarhus Universitet | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Gravlagt | Risskov Kirkegård | ||
Medlem av | 8 oppføringer
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
National Academy of Sciences (1988–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) American Academy of Arts and Sciences European Molecular Biology Organization Academia Europaea (1993–) (tilknytning: AE section Physiology and Neurosciences) Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab The Japanese Biochemical Society American Physiological Society | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i kjemi (1997) (sammen med: Paul D. Boyer, John E. Walker) Novo Nordisk Prisen (1965) Anders Retzius Medal (1978) Eric K. Fernströms Nordiska Pris (1985) EMBO-medlemskap | ||
Arbeidssted | Aarhus Universitet | ||
Fagfelt | Biokjemi | ||
Kjent for | Na+,K+-ATPase | ||
Nobelprisen i kjemi 1997 |
Jens Christian Skou (født 8. oktober 1918 i Lemvig i Danmark, død 28. mai 2018 i Aarhus) var en dansk fysiolog, utdannet i medisin ved Københavns Universitet. Han mottok i 1997 Nobelprisen i kjemi.
Skou ble født i Lemvig på Vest-Jylland. Han studerte medisin ved universitetet i København frem til 1944.
Deretter arbeidet han ved klinikker i Hjørring og Aarhus. Skou tok den medisinske doktorgrad ved Aarhus Universitet i 1953, hvor han i 1963 ble professor i fysiologi.
Fra 1978 til 1988 var professor i biofysikk ved samme universitet. Han arbeidet med cellemembraners evne til å transportere stoffer inn i eller ut av cellen. I 1957 offentliggjorde han sin første artikkel om natrium-kalium-pumpen (Na+,K+-ATPase) og fikk 1997 Nobelprisen i kjemi for oppdagelsen av pumpen. Han ble i 1986 utnevnt til æresdoktor ved Københavns Universitet. Han ble pensjonist i 1988.
Skou var medlem av det danske vitenskapsakademi Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab.
ATP (adenosintrifosfat) fungerer som energitransportør hos alle levende organismer fra bakterier og svamper, til planter og dyr og mennesker. ATP fanger den kjemiske energi som frembringes ved forbrenning av føde, og overfører den til reaksjoner som krever tilførsel av energi. ATP er oppbygd av nukleosiden adenosin forbundet til tre fosfatgrupper på rekke. Ved avspaltning av den ytterste fosfatgruppe dannes adenosindifosfat (ADP) samtidig som den frigjorte energi kan brukes ved andre reaksjoner.
Allerede i 1920-årene var det kjent at ionsammensetningen i levende celler er annerledes enn i omgivelsene. Inne i cellene er natriumkonsentrasjonen lavere og kaliumkonsentrasjonen høyere enn i væsken utenfor. Gjennom arbeider av britene Richard Keynes og Alan Lloyd Hodgkin (Hodgkin fikk Nobelprisen i medisin i 1963) i begynnelsen av 1950-årene ble det kjent at ved en nervestimulasjon strømmer natriumioner inn i nervecellen. Forskjellen i konsentrasjon gjenskapes ved at natrium på nytt transporteres ur. At denne transport krevde ATP var sannsynlig, ettersom man kunne hemme den i den levende celler ved å hemme ATP-dannelsen.
Med dette som utgangspunkt begynte Jens Christian Skou å lete etter et ATP-nedbrytende enzym i nervemembranen som kunne forbindes med iontransport, og i 1957 offentliggjorde han den første artikkel om en ATPase som aktiveres av natrium- og kaliumioner (Na+, K+-ATPase). Han var den første som beskrev et enzym som kan gi en rettet (vektoriell) transport av substanser over en cellemembran, en fundamental egenskap hos enhver levende celle. Senere har man påvist adskillige enzymer med prinsipielt tilsvarende evne.