I denne artikkelen skal vi utforske den fascinerende verdenen til Johan Kielland Bergwitz, som dekker et bredt spekter av emner og aspekter som spenner fra det personlige til det sosiale. Johan Kielland Bergwitz har vært gjenstand for interesse og analyser gjennom historien, og dens innvirkning har vært følt på alle samfunnsområder. Gjennom denne artikkelen vil vi forsøke å bedre forstå Johan Kielland Bergwitz og dens betydning i livene våre, samt utforske dens implikasjoner i ulike sammenhenger. Fra opprinnelsen til utviklingen har Johan Kielland Bergwitz vært gjenstand for debatt og studier, og vi håper å kunne belyse dette temaet på en informativ og innsiktsfull måte.
Johan Kielland Bergwitz | |||
---|---|---|---|
Født | 2. juli 1874 | ||
Død | 1948 | ||
Beskjeftigelse | Historiker, jurist, arkivar | ||
Nasjonalitet | Norge |
Johan Kielland Bergwitz (født 1874 i Christiania, død 1948) var en norsk historiker, avisredaktør og statsarkivar. Han var opprinnelig utdannet jurist, men slo senere inn på historiske studier og var statsarkivar ved Statsarkivet i Trondheim fra 1925 til 1934 og ved Statsarkivet i Oslo fra 1934 til 1940. Hans interesseområder omfattet slektshistorie, lokalhistorie, Henrik Ibsens biografi og norsk tidlig moderne historie med særlig vekt på fremveksten av eneveldet. Blant hans bøker var Henrik Ibsen i sin avstamning (1916), Fra adelsstyre til enevælde i Norge (1918) og Kongsberg som bergkoloni, bergstad og kjøpstad (1924).
Bergwitz ble cand.jur. i 1897 og fikk bevilling som overrettssakfører (advokat) samme år. Han var administrerende direktør for A/S Grefsen Sanatorium 1898–1901, for Kristiania Sparebank 1901–1903, og formann i direksjonen i A/S Kristiania Adressebok 1901–03.
Allerede fra studiedagene var han interessert i genealogi, og han utgav stamtavler over familiene Bergwitz, Jarmann, Krog, Wulfsberg, Hauff og Hans Nilsen Hauges slekt. Fra 1904 til 1910 var han redaktør for jubileumsbøker for studenter. Videre utgav han by- og bygdebøker for Onsø (1915), Grimstad (1916), Gjerdrum (1917) og Kongsberg (1921–24). Han utgav også verk om Henrik Ibsen og om fremveksten av eneveldet i Norge. I 1925 ble han utnevnt til statsarkivar i Trondheim, og han var statsarkivar i Oslo 1934–1940.
Han var fra 1916 til 1921 eier og redaktør for Folkebladet, der han markerte seg med radikale (progressive) synspunkter.