I dag er John Taverner et tema som har blitt stadig mer aktuelt i samfunnet vårt. Det har blitt et interessepunkt for folk i alle aldre og over hele verden. Dens innvirkning kan observeres på forskjellige områder av dagliglivet, fra politikk og økonomi, til kultur og underholdning. John Taverner har utløst lidenskapelige debatter og generert ulike meninger og perspektiver. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til John Taverner, fra dens opprinnelse til dens innflytelse i dag, så vel som mulige fremtidige scenarier som kan oppstå som et resultat av dens utvikling.
John Taverner | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 1490 Lincolnshire | ||
Død | 18. okt. 1545 Boston | ||
Beskjeftigelse | Komponist | ||
Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
Gravlagt | St Botolph's Church, Boston | ||
Instrument | Orgel | ||
John Taverner (ca. 1490 – 1545) i Boston, Lincolnshire) var en engelsk renessansekomponist.
Lite er kjent om Taverners liv. Han var muligens født i Tattershall i grevskapet Lincolnshire, og i henhold til et av hans egne brev var han beslektet med den velstående Yerburgh-familien fra Lincolnshire.
I årene 1524/25 var Taverner medlem av Collegiate Choir i Tattershall. I 1525 aksepterte han et tilbud fra biskopen av Lincoln om en post som korleder ved det nye Cardinal’s College, dagens Christ Church College og ved Christ Church Cathedral, Oxford. Han forlot Oxford i 1530.
Taverners navn dukker opp igjen i dokumenter fra 1536, da var han korleder ved den velstående kirka St. Botolph’s Church i Boston, Lincolnshire, som holdt seg med et kor på 30 sangere. Et kongelig edikt førte til at kirka mistet sine midler, og i 1537 måtte Taverner slutte, men ble likevel igjen i Boston. Han hadde kontakt med kong Henrik VIIIs protestantiske minister, Thomas Cromwell, og er blitt knyttet til klosteroppløsningen i området – muligens med urette.
Taverner skrev nesten utelukkende vokal kirkemusikk, messer, magnificats og motetter. Det meste stammer antakelig fra 1520-årene, og i Taverner karriere og musikk er det mulig å spore de første virkningene av de religiøse omveltningene som skjedde i England senere på 1500-tallet.
Til Taverners mest betydelige komposisjoner hører:
Det meste av Taverners musikk er forankret i den engelske vokaltradisjonen til Robert Fayrfax og Nicholas Ludford, og er basert på en vel utviklet, fri kontrapunktikk og utvidede melismatiske klimakser som krever dyktige solister. Takket være en utviklet bruk av imitasjon oppnådde Taverner en mer enhetlig musikalsk tekstur enn forgjengerne. Den rytmiske kompleksiteten er også mindre, hovedsakelig fordi Taverner var mer forsiktig i bruken av synkoperte figurer som følger av punkterte semibreves.
Taverner var sin tids ledende engelske komponist, og er en av de mest innflytelsesrike av alle engelske komponister.
Missa Gloria tibi Trinitas er opphavet til den engelske instrumentale musikkformen In Nomine. Bakgrunnen er en bearbeidelse for gambeconsort av den firstemmige seksjonen som faller på ordene «in nomine ...» i benedictus-delen. Denne bearbeidelsen ble så populær at andre komponister begynte å skrive instrumentalverk etter samme modell, og også disse stykkene ble kalt In Nomine. Sjangeren forsvant først da den engelske consort-tradisjonen tok slutt; Henry Purcell var en av de siste som skrev en In Nomine. 1900-talls-komponister som Peter Maxwell Davies og Gavin Bryars har tatt opp igjen tradisjonen.
Taverners liv ble brukt som utgangspunkt for operaen Taverner av Peter Maxwell Davies (uroppført i 1972). Mye av handlingen er fiksjon.