I denne artikkelen vil problemstillingen Jordreform bli tatt opp, som er av største betydning på ulike samfunnsområder. Jordreform har vært gjenstand for studier og interesse i mange år, og dens relevans er fortsatt gjeldende i dag. Opp gjennom historien har Jordreform spilt en avgjørende rolle i menneskers liv, enten det er på et personlig, faglig eller akademisk nivå. Gjennom denne artikkelen tar vi sikte på å utdype kunnskapen og forståelsen av Jordreform, og utforske dens ulike fasetter og mulige implikasjoner i det moderne samfunn. Gjennom en detaljert og uttømmende analyse vil vi søke å belyse viktige aspekter knyttet til Jordreform, for å gi en helhetlig og berikende visjon for leseren.
Jordreform er en omfordeling av landbruksareal, normalt ved at store eiendommer stykkes opp frivillig eller tvangsmessig, og deles ut til eiendomsløse landarbeidere eller småbønder. Dette har vært vanligst i jordbruket, og mindre vanlig i skogbruket.
Det finnes en rekke historiske eksempler på jordreformer, som ofte (men ikke alltid) knyttes til «progressive», venstreorienterte politiske bevegelser. I noen tilfeller, som i Sverige 1757–1807, var hensikten ikke sosial omfordeling av ressurser, men å styrke effektiviteten i jordbruket. Både innføring og opphevelse av føydalt livegenskap i Europa var radikalr jordreformer, med henholdsvis sentralisering og ordeling av eierskap. Videre må også den sovjetiske kollektiviseringen under Stalin anses som en jordreform.
Nedenfor nevnes noen eksempler på jordreformer, med angivelse av reformens hovedhensikt: