Josef Terbovens kommissariske statsråder

I våre dager er Josef Terbovens kommissariske statsråder et tema som vekker stor interesse i samfunnet. I lang tid har Josef Terbovens kommissariske statsråder vært gjenstand for debatt og kontrovers, og skapt motstridende meninger blant eksperter og allmennheten. I denne artikkelen skal vi fordype oss i emnet Josef Terbovens kommissariske statsråder, utforske dens forskjellige fasetter og analysere viktigheten i den nåværende konteksten. Gjennom historien har Josef Terbovens kommissariske statsråder spilt en avgjørende rolle på ulike områder, og påvirket måten folk oppfatter verden rundt seg på. Dette er grunnen til at det er viktig å forstå Josef Terbovens kommissariske statsråder grundig for å forstå dens innvirkning i dag og forutse utviklingen i fremtiden.

Josef Terbovens konstituerte («kommissariske») statsråder var statsråder som rikskommissær Josef Terboven under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig utnevnte 25. september 1940 for å bestyre sine fagdepartementer. Leder Vidkun Quisling i Nasjonal Samling (NS) hadde ingen formell makt. Tittelen «konstituert statsråd» ble avløst av tittelen «minister» 25. september 1941.

Fra desember 1940 møtte statsrådene fra NS med Quisling for konferanse. Hver fredag møttes samtlige, inkludert de tre upolitiske statsrådene, til statsrådskonferanse under ledelse av eldste tilstedeværende. Quisling var av og til til stede da også.

Korrekt oversettelse fra tysk kommissarische Staatsräte er egentlig midlertidige, konstituerte eller «befullmektigede statsråder», hvilket ble brukt i senere tyske dokumenter på norsk. Uttrykket «kommissariske statsråder» har imidlertid festet seg, sannsynligvis som et politisk etterkrigsuttrykk.

Fra Terbovens side var ordningen et kompromiss. Han hadde ønsket direkte tysk styre, og ville for all del ikke ha Quisling i en lederrolle fordi han vurderte at det ville øke motstanden mot okkupasjonsmakten. Imidlertid hadde Quisling Hitlers støtte, og kunne ikke helt ignoreres. Det var også Hitlers uttrykte ønske at NS måtte få sin plass.

De konstituerte statsrådene

Det var ti medlemmer av Nasjonal Samling (NS) og tre partiløse, og de skulle være «upolitiske». De bestyrte hvert sitt departement på vegne av Terboven og var i statsrettslig forstand ikke en regjering. De hadde sitt første møte den 26. september 1940. Quisling ledet de faste felles torsdagsmøtene mellom statsrådene, mens statsrådskonferansene på fredagene ble ledet av eldste tilstedeværende. Etter å ha virket i et år, bestemte Terboven at de konstituerte statsrådene skulle tituleres som «minister».

Se også

Referanser

  1. ^ Terboven, Josef (1940). Nyordningen i Norge: Reichskommissar Terbovens tale 25. sept. 1940. Oslo: I kommisjon hos: Stenersen. 
  2. ^ a b Kommissarisk statsrådStore norske leksikon
  3. ^ a b regjeringen.no (27. mars 2014). «Norwegian Government Ministries 1940 - 1945». Government.no (engelsk). Besøkt 20. oktober 2018. 
  4. ^ Kommissarisk i Store norske leksikon
  5. ^ De kommissariske statsråder 26. september 1940 - 31. januar 1942, med bilder av alle, Arkivverket, besøkt 4. november 2014

Eksterne lenker

Digitaliserte møteprotokoller fra det kommissariske statsråd 1940-1942 (Digitalarkivet)

Forgjenger:
 Administrasjonsrådet 
Okkupasjonsstyre under andre verdenskrig
Etterfølger:
 Vidkun Quislings andre regjering