Joseph Conrad

I dag er Joseph Conrad et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens implikasjoner i dagliglivet eller dens historiske betydning, har Joseph Conrad blitt et sentralt diskusjonspunkt på ulike områder. Fra fremveksten til utviklingen over tid, har Joseph Conrad fanget oppmerksomheten til både akademikere, fagfolk og nysgjerrige. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Joseph Conrad, fra opprinnelsen til dens nåværende effekter, med den hensikt å tilby et omfattende og berikende perspektiv på dette svært relevante emnet.

Joseph Conrad
FødtJózef Teodor Konrad Korzeniowski
3. des. 1857Rediger på Wikidata
Terekhove (Det russiske keiserdømmet, Volhynian Governorate)
Død3. aug. 1924Rediger på Wikidata (66 år)
Bishopsbourne
BeskjeftigelseSkribent, romanforfatter, essayist, manusforfatter, science fiction-forfatter, selvbiograf
Utdannet vedBartłomiej Nowodworski High School
EktefelleJessie George
FarApollo Korzeniowski
MorEwa Korzeniewska
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Storbritannia (1886–)
Andre polske republikk
GravlagtCanterbury
Canterbury City Cemetery
SpråkEngelsk, polsk
PeriodeLitterær modernisme
SjangerKortroman
Debuterte1895
Aktive år1895–1926
Notable verkThe Lagoon, The Nigger of the 'Narcissus', Mørkets hjerte, Lord Jim, Amy Foster, Typhoon, Nostromo, The Secret Agent, The Secret Sharer, Under Western Eyes
Påvirket avStephen Crane, Henry James, H.G. Wells, Ivan Turgenev
IMDbIMDb
Signatur
Joseph Conrads signatur
Joseph Conrad på Commons

Joseph Conrad (født Józef Teodor Konrad Korzeniowski 3. desember 1857 i Berdyczów i Ukraina i Tsarrussland, død 3. august 1924 i Bishopsbourne i Kent i England) var en britisk forfatter med polsk bakgrunn.

Liv og virke

Bakgrunn

Józef Korzeniowski kom fra en polsk adelsfamilie som nesten ble utslettet under det polske opprøret i 1863 mot Russland. Foreldrene ble deportert til Vologda, og døde. Den unge Józef/Joseph ble oppfostret av en onkel fra han var elleve år gammel.

Han dro til sjøs ved 17 års-alder og seilte først på franske og så på britiske fartøyer. I 1886 fikk han sertifikat som koffardikaptein, ble britisk statsborger og endret offisielt sitt navn til Joseph Conrad. I alt var Conrad 16 år i handelsflåten. I 1883 mønstret han på Narcissus i Bombay, og turen med dette skip inspirerte han til romanen fra 1887 The Nigger of the «Narcissus».

En barndomsdrøm om å komme til det sentrale Afrika gikk i oppfyllelse i 1889, da det lyktes Conrad å komme til Kongo. Han ble kaptein på en floddamper, og de grusomheter han opplevde ble ikke bare bearbeidet i hans mest berømte og tvetydige verk, Heart of Darkness, men hjalp også til å utkrystallisere hans syn på den menneskelige natur – og hans syn på seg selv. Dette var til dels påvirket av de følelsesmessige traumer og den livslange sykdom han fikk i landet. Det var også i Kongo at han lærte Roger Casement å kjenne. Casement-rapporten fra 1904 beskrev i detaljer de grusomheter som den innfødte befolkning ble utsatt for.

Conrad ble hentet inn for å erstatte den danske skipper, Freiesleben, som var drept kort før, da han sammen med den norske maskinist Johannes Scharffenberg – forøvrig en eldre bror av den markante psykiater Johan Scharffenberg – var kommet i konflikt med høvdingen i Tshumbiri nær Stanley Pool. De to skandinavene følte seg så truet at de tok høvdingen som gissel. I det påfølgende bakholdsangrep ble Freiesleben skutt og drept, nordmannen såret i arm og fot. Scharffenberg ble så oppbragt over å se sin venn drept at han skjøt høvdingen. En måned senere blev Tshumbiri utslettet av Force publique, den kongolesiske hær skapt av kong Leopold. I Mørkets hjerte er dansken omdøpt til Fresleven, mens Scharffenberg omtales som Freslevens maskinist.

I 1894 ble han tvunget til å forlate sjølivet fordi han var alvorlig syk.

Forfatter

Conrad slo seg ned i Kent og innledet en forfatterkarriere. Han valgte fra begynnelsen av å skrive på engelsk, hans tredje språk. I mars 1896 giftet han seg med Jessie George. De fikk to sønner, John og Borys.

Hans mest kjente verk er Mørkets hjerte (Heart of Darkness) fra 1899. I Mørkets hjerte minner hovedpersonen Marlows reise opp floden Kongo meget om Conrads egen noen år tidligere, og Conrad fikk tilsynelatende et foruroligende innblikk i ondskapens vesen. Conrads opplevelser av ensomheten på havet, av korrupsjon og av den nådeløse natur smeltet her sammen til et sammenhengende, om enn trøstesløst, syn på verden. Isolasjon, selvbedrag og den ubarmhjertige beskrivelse av konsekvensene av en slett karakter er trekk som finnes i de fleste av hans verker. (Conrads egen følelse av ensomhet i sitt liv i eksil kom til uttrykk i novellen Amy Foster fra 1901.)

Lenge trodde kritikere at Mørkets hjerte var en psykologisk studie av menneskesinnet i et symbolsk landskap i Kongo, men Conrad beskrev forholdene i kolonien nærmest som de var. I september 1897 stod en artikkel i det amerikanske tidsskrift The Century Magazine, skrevet av briten Edward James Glave, som hadde krysset Sentral-Afrika fra kyst til kyst, og nøkternt beskrev redslene han var vitne til i Kongo. Stanley Falls i nærheten av det senere Kisangani ble bestyrt av den belgiske kommandant Léon Rom, som ifølge Glave hadde mottatt 21 kranier fra sine lokale allierte. Rom hadde pyntet blomsterbedet foran sitt hus med hovedskallene. Conrad kan ha lest artikkelen – i Mørkets hjerte har hans Kurtz satt hodeskaller på gjerdestolpene ved sitt hjem. Faktisk kan Conrad og Léon Rom ha møtt hverandre, idet Conrad passerte gjennom Leopoldville i 1890, mens Rom var stasjonsjef der.

Joseph Conrad var til tross for sin klart negative tone mot kolonialismen i Mørkets hjerte ikke prinsipiell antiimperialist. Polakken Conrad så sitt adoptivland Storbritannia som en moralens og sivilisasjonens vokter og skulle aldri opponere mot Det britiske imperium.

Filmer

Conrads romaner har tjent som inspirasjon til filmer som Alfred Hitchcocks film Sabotage fra 1936 (basert på Conrads The Secret Agent), Francis Ford Coppolas Apocalyse Now (basert på Mørkets hjerte), Ridley Scotts The Duellists fra 1977 (basert på Conrads The Duel) og enda en film basert på The Secret Agent med Bob Hoskins, Patricia Arquette og Gérard Depardieu i hovedrollene fra 1996.

Bibliografi

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Joseph-Conrad, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 25. juni 2015
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Конрад Джозеф, besøkt 28. september 2015
  7. ^ Sejm-Wielki.pl profil-ID 11.325.247
  8. ^ www.warsawtour.pl
  9. ^ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/ 
  10. ^ https://cs.isabart.org/person/13641; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 13641.
  11. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  12. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 10. mars 2015, besøkt 24. august 2018
  13. ^ Notable Names Database, NNDB 968/000024896
  14. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 20386, besøkt 20. juli 2023
  15. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11997587p; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11997587p.
  16. ^ a b CONOR.SI, CONOR.SI-ID 6688611, Wikidata Q16744133 
  17. ^ Bjørn Godøy: Solskinn og død (s. 92), forlaget Spartacus, Oslo 2010, ISBN 978-82-430-0505-1
  18. ^ Bjørn Godøy: Solskinn og død (s. 86-87)

Eksterne lenker

Wikisource (en) Joseph Conrad – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden
(en) Wikiquote: Joseph Conrad – sitater
Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot