I våre dager er Jysk et tema med stor relevans i dagens samfunn. Det er mange aspekter som dreier seg rundt Jysk, fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på kultur og politikk. Siden antikken har Jysk vært gjenstand for debatt og studier, og har generert et stort antall teorier og tilnærminger som har forsøkt å forstå dens betydning og natur. I denne artikkelen vil vi fordype oss i Jysks verden, utforske dens forskjellige fasetter og analysere dens rolle i dagens samfunn.
Jysk | |||
---|---|---|---|
jysk | |||
Brukt i | Danmark | ||
Region | Jylland | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Germansk Nordgermansk Østnordisk Dansk Jysk | ||
Skriftsystem | Det latinske alfabetet | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-3 | jut | ||
Glottolog | juti1236 | ||
Wikipedia på jysk Jysk på Wiktionary |
Jysk (gammel dansk staving: jydsk) er et uttrykk som brukes til å beskrive de danske dialektene som tales på halvøyen Jylland. Det skjelnes mellom nørrejysk i nord og sønderjysk i sør. Innenfor nørrejysk skjelnes videre mellom vest- og østjysk, og mellom vest-, øst- og nordjysk.
De østlige dialektene viser størst likhet med standard dansk (dvs. sjællandsk), mens de sørlige skiller seg mest fra de andre.
Den danske språkprofessoren Erik Hansen har påpekt at dansker ofte la bort dialekten sin til fordel for normalvarianten fordi «man har hånet og parodiert de dialekttalende, nektet dem adgang til radioen og gjort narr av de få politikere som våget å holde på dialekten sin, og i skolen har man behandlet dialekt og annet lokalspråk på linje med dårlig språk».
Steen Steensen Blicher og Jeppe Aakjær skrev ofte på jysk. I avsnittet under står innledningen til Blichers Æ Bindstouw (= Bindestuen). En bindestue var en slags strikkeklubb, der hedens allmue av begge kjønn møttes hos de som hadde best plass hjemme hos seg. Med seg hadde de eget ullgarn for å «binde» (dvs. strikke) hoser (dvs. strømper), votter, undertrøyer osv. - noe for salg til omvandrende hosekremmere fra Viborg og Holstebro, noe til eget forbruk. «Binderiet» (strikkingen) var en vesentlig biinntekt for fattigfolk på heden, og møtene i bindestuen var i tillegg sosiale treff der man hørte nytt, og praten gikk.