Jysk
I våre dager er Jysk et tema med stor relevans i dagens samfunn. Det er mange aspekter som dreier seg rundt Jysk, fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på kultur og politikk. Siden antikken har Jysk vært gjenstand for debatt og studier, og har generert et stort antall teorier og tilnærminger som har forsøkt å forstå dens betydning og natur. I denne artikkelen vil vi fordype oss i Jysks verden, utforske dens forskjellige fasetter og analysere dens rolle i dagens samfunn.
| Jysk | |||
|---|---|---|---|
| jysk | |||
 | |||
| Brukt i | Danmark | ||
| Region | Jylland | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Germansk Nordgermansk Østnordisk Dansk Jysk | ||
| Skriftsystem | Det latinske alfabetet | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-3 | jut | ||
| Glottolog | juti1236 | ||
 Wikipedia på jysk Jysk på Wiktionary | |||
Jysk (gammel dansk staving: jydsk) er et uttrykk som brukes til å beskrive de danske dialektene som tales på halvøyen Jylland. Det skjelnes mellom nørrejysk i nord og sønderjysk i sør. Innenfor nørrejysk skjelnes videre mellom vest- og østjysk, og mellom vest-, øst- og nordjysk.
De østlige dialektene viser størst likhet med standard dansk (dvs. sjællandsk), mens de sørlige skiller seg mest fra de andre.
Den danske språkprofessoren Erik Hansen har påpekt at dansker ofte la bort dialekten sin til fordel for normalvarianten fordi «man har hånet og parodiert de dialekttalende, nektet dem adgang til radioen og gjort narr av de få politikere som våget å holde på dialekten sin, og i skolen har man behandlet dialekt og annet lokalspråk på linje med dårlig språk».
Steen Steensen Blicher og Jeppe Aakjær skrev ofte på jysk. I avsnittet under står innledningen til Blichers Æ Bindstouw (= Bindestuen). En bindestue var en slags strikkeklubb, der hedens allmue av begge kjønn møttes hos de som hadde best plass hjemme hos seg. Med seg hadde de eget ullgarn for å «binde» (dvs. strikke) hoser (dvs. strømper), votter, undertrøyer osv. - noe for salg til omvandrende hosekremmere fra Viborg og Holstebro, noe til eget forbruk. «Binderiet» (strikkingen) var en vesentlig biinntekt for fattigfolk på heden, og møtene i bindestuen var i tillegg sosiale treff der man hørte nytt, og praten gikk.
- De war e Awten fa bette Jywlawten - nej hold! - A lywwer - de wa sgi den Awten far ve indda, dæ wa Binnstoww te e Skwolmæjsters, ham Kræn Koustrup - I kinne ham wal? Dæ wa nok dæ kinnt ham, for om e Vinter wa han Skwolmæjster, men om e Sommer wa han Muhrmæjster; aa han wa lih døgte te beggi Diel. Aa han ku mier end de, faa han ku stel Blued, aa vis igjen aa vænn e Vind, aa løhs øwwer baallen Fingger, aa møj mier. Men te aa maahn wa han ett saa fulkommele som e Præjst; for han had ett gon i den suet Skuel. Saa wa vi da samled aa hiele e Bøj - ja ja! Lysgor Bøj er ett saa faahle stuer: der er ikkun sejs Goer aa nowwe Huhs; men saa wa di der aasse aa Kapballe, aa Tejstrup, aa A trowwer dje Kaael i Knækkebaarre war aasse drøwwen dæte. Men de ka no væh de samm. No Falil! Saa had vi da ænnele molt aa, aa had aal sammel faat wo Gaanænner øwwer e Kroeg i e Lowt øwwer e Skyww, aa had aasse begynt aa læ di fem Pinn lest ve.
Referanser
- ^ «ScriptSource - Denmark». Besøkt 21. august 2023.
- ^ Dialekter i Jylland, Københavns universitet
- ^ Jensen, Jørgen Nørby: «Erik Hansen» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 25. mai 2022 fra
- ^ Språkholdninger som ikke minst har rammet jysktalende
- ^ Lars Valsted Andersen: «Blant hedebønder og hosekremmere» (s. 23), hovedfagsoppgave