Temaet Kanji er et som har skapt stor interesse over tid. Med ulike kanter og tilnærminger har Kanji fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Kanji, fra opprinnelsen til dens implikasjoner i dagens samfunn. Gjennom en detaljert og uttømmende analyse vil vi søke å bedre forstå Kanji og dens relevans i den aktuelle konteksten. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag har Kanji vært gjenstand for debatt og refleksjon, og gjennom denne artikkelen vil vi søke å belyse dens hovedpunkter.
Kanji (漢字 ) er ett av de tre japanske skriftspråkene, sammen med hiragana og katakana. Der de to sistnevntes tegn kun danner lyder, på samme måte som bokstaver, er kanji-tegnene meningsbærende i seg selv. I en vanlig, japansk tekst opptrer de tre skriftspråkene side om side. Kanji-tegnene kommer fra kinesisk, og inneholder både tradisjonelle tegn, forenklinger av disse, samt noen tegn som er skapt i Japan.
De særegent japanske hiragana- og katakana-skrifttegnene brukes sammen med kanji for å uttrykke grammatiske endelser, enkelte navn, samt lånord fra en rekke språk.
Hvert kanji-tegn har ofte flere ulike lesninger, avhengig av hvilken sammenheng det står i. On'yomi (音読み), eller lyd-lesning, er de uttalene som er lånt fra kinesisk. Det benyttes ofte flere forskjellige lesninger for ett tegn, fordi ord har blitt lånt fra forskjellige kinesiske tidsperioder og dialekter. Kun'yomi (訓読み) er uttaler som japanerne selv har gitt til tegnene, gjerne ved å assosiere stammene av japanske ord med ett eller flere tegn. Hvert tegn kan også ha flere kunyomi-lesninger.
Forsøk har blitt gjort på å fjerne kanji helt og holdent fra det japanske språk. Blant annet ble det i det på 1900-tallet stiftet en rōmaji-forening, som ønsket å benytte det latinske alfabetet til å skrive japansk.
Det eldste bevis for anvendelsen av kinesiske skrifttegn i Japan er graveringer på bronsesverd. Disse ble funnet i en gravrøys fra mellom det 3. og 5. århundre etter Kristus. Japan blir også nevnt i kinesiske kilder fra det 3. århundre. De eldste kinesiske skrifttegnene i Japan er fra år 57 på det gyldne seglet til Na-koku.
Enkelte forskere hevder at kinesisk litteratur allerede i det tredje århundre fant veien til Japan. Sikkert vet man at sent i det femte ble kanji importert fra ulike områder i Kina. De første tekstene i Japan ble altså skrevet på kinesisk, også av japanske lærde. Det japanske begrepet for klassisk kinesisk litteratur er Kanbun.