Karpatene

I våre dager er Karpatene et tema som har fått stor aktualitet i samfunnet. Enten det er dens innvirkning på økonomien, dens innflytelse på populærkulturen eller dens rolle i historien, har Karpatene fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner. Siden fremveksten har Karpatene vært gjenstand for debatt og analyse, med motstridende meninger som har gitt opphav til lidenskapelige diskusjoner. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Karpatene og dens innvirkning på ulike områder av dagliglivet. Gjennom dyp analyse og detaljert forskning vil vi søke å bedre forstå viktigheten av Karpatene og hvordan det har formet verden vi kjenner i dag.

Karpatene
Flyfoto av Karpatene i Romania.
Geografi
LandTsjekkias flagg Tsjekkia
Slovakias flagg Slovakia
Polens flagg Polen
Ungarns flagg Ungarn
Ukrainas flagg Ukraina
Romanias flagg Romania
Serbias flagg Serbia
Høyeste punkt
NavnGerlachovský štít
Høyde2 655 moh.
Beliggenhet
Karpatene
Skjematisk inndeling av Karpatene.


Karpatene (rumensk: Carpaţi; polsk, tsjekkisk og slovakisk: Karpaty; ukrainsk: Карпати; tysk: Karpaten; serbisk: Karpati; ungarsk: Kárpátok) er en fjellkjede som danner en bue omtrentlig 1500 km langs Sentral-Europa, noe som gjør den til Europas nest lengste fjellkjede etter den skandinaviske fjellkjede.

I vest starter fjellkjeden nær Bratislava ved Donau og strekker seg i en 1 500 km lang bue gjennom Tsjekkia (3 %) og Slovakia (17 %), Polen (10 %), Ungarn (4 %), Ukraina (11 %), Romania (53 %) og Serbia (2 %). Høyeste fjell er 2 655 meter og ligger i slovakisk del av Tatrafjellene. Denne fjellkjeden ble dannet på samme tid som Alpene. Tatrafjellene er den mest kjente delen av Karpatene.

Fjellkjeden er habitat for den største andelen i Europa av brunbjørn, ulv, gemse, og gaupe, og størst konsentrasjon i Romania. Her finnes også over en tredjedel av alle europeiske plantearter. Karpatene og dens høydedrag har også mange varme kilder og naturlig mineralvann, og hvor Romania har bortimot en tredjedel av totalen i Europa. Romania har også den største overflaten av urskog i Europa (om man ser bort fra Russland), totalt rundt 250 000 hektar (65 prosent), det meste i Karpatene, og hvor de sørlige Karpatene utgjør Europas største ufragmenterte skogområde.

Inndeling

Karpatene deles vanligvis inn i tre hovedregioner:

I tillegg til disse hører også De vestrumenske Karpatene, Det transilvanske platå og De serbiske Karpatene til fjellkjeden.

Bilder

Referanser

  1. ^ Richins, Harold; Hull, John (19. februar 2016). Mountain Tourism: Experiences, Communities, Environments and Sustainable Futures (engelsk). CABI. ISBN 9781780644608. 
  2. ^ Sürth, Peter Christoph: «Braunbären (Ursus arctos) in Europa». Arkivert fra originalen Arkivert 26. februar 2010 hos Wayback Machine. den 8. oktober 2007.
  3. ^ Sürth, Peter Christoph: «Wolf (Canis lupus) in Europa». Arkivert fra originalen Arkivert 26. februar 2010 hos Wayback Machine. den 8. oktober 2007
  4. ^ Sürth, Peter Christoph: «Eurasischer Luchs (Lynx lynx) in Europa». Arkivert fra originalen Arkivert 26. februar 2010 hos Wayback Machine. den 8. oktober 2007
  5. ^ «Carpathian montane conifer forests», Encyclopedia of Earth
  6. ^ «Bucureşti, staţiune balneară – o glumă bună?» Arkivert 14. mars 2012 hos Wayback Machine. i: Capital, 19. januar 2009.
  7. ^ «Ruinele de la Baile Herculane si Borsec nu mai au nimic de oferit» i: Ziarul Financiar, 5. mai 2010.
  8. ^ «Salvaţi pădurile virgine!» Arkivert 27. oktober 2011 hos Wayback Machine. i: Jurnalul Național, 26. oktober 2011
  9. ^ «Europe: New Move to Protect Virgin Forests» i: Global Issues, 30. mai 2011.

Eksterne lenker