Ketil Stokkan

I dagens verden har Ketil Stokkan blitt et tema av stor betydning og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten vi snakker om Ketil Stokkan som en historisk figur, et abstrakt konsept eller et aktuelt tema, overskrider dets relevans og innvirkning barrierer og grenser, og påvirker mennesker i ulike aldre, kulturer og yrker. I denne artikkelen vil vi søke å utforske og analysere ulike aspekter knyttet til Ketil Stokkan, med sikte på å gi en omfattende og berikende visjon om dette temaet som er så viktig i dag.

Ketil Stokkan
Ketil Stokkan i 1986
Født29. apr. 1956Rediger på Wikidata (67 år)
Harstad
BeskjeftigelseSanger, musiker, gitarist, lærer, komponist, sangtekstforfatter Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Medlem avZOO
Ketil Stokkans popband
Musikalsk karriere
SjangerPopmusikk
InstrumentVokal
Nettstedhttp://www.ketilstokkan.no/

Ketil Stokkan (født 29. april 1956 i Harstad) er en norsk sanger, gitarist og låtskriver. Han er kjent som frontfigur i gruppa Zoo tidlig i 1980-årene samt som deltaker i Melodi Grand Prix.

I midten av 1970-årene var Stokkan medlem i gruppa Nexus. I 1977 ble han medlem i gruppa Zoo på Stokmarknes, og ble der den viktigste låtskriveren og vokalisten. Etter to album på engelsk fikk Zoo suksess med fire album på norsk og sanger som «Evig ung», «Vent, ikkje legg på» og «Ola Nordmanns sexualliv» – alle tre sangene skrevet og sunget av Ketil Stokkan. Per 2022 jobber Ketil Stokkan som lærer ved Laksvatn oppvekstsenter.

Karriere

Zoo ble oppløst i 1983, og Ketil Stokkan fortsatte som soloartist. Samme året deltok han for første gang i Melodi Grand Prix og ble nummer 2 i den norske finalen med sangen «Samme charmeur». Året etter ga han ut sitt første soloalbum, Gentlemen's Agreement. I 1986 vant Ketil Stokkan den norske finalen i Melodi Grand Prix med sangen «Romeo». I den internasjonale finalen ble sangen nummer 12 av 20 deltakere.

I 1989 samlet Stokkan gruppa Nexus igjen, som trio. Gruppa skiftet etter hvert navn til Stokkan Band. I 1990 vant Ketil Stokkan igjen den norske finalen i Melodi Grand Prix, med sangen «Brandenburger Tor» som handlet om Berlinmurens fall. I den internasjonale finalen kom bidraget på delt sisteplass sammen med Finland. I 1994 ga Stokkan Band ut albumet To the Bone. Han har også spilt sammen med broren Hugo Stokkan under navnet Stokkan Bros.

Ketil Stokkan flyttet tilbake til Harstad igjen i 1997. Han utdannet seg til lærer ved Lærerhøgskolen i Tromsø (2001–2005) og startet å jobbe som lærer på Harstad ungdomsskole i fagene norsk, engelsk, samfunnsfag, religion og musikk. Her sluttet han etter semesteret 2006–07 og flyttet til Nordkjosbotn. ZOO ble samlet igjen i 1999, og Ketil Stokkan spiller stadig konserter med ZOO og sitt eget band, mest det siste.

I 2011 ga Ketil Stokkan ut albumet Ta mæ, som også inneholder nyinnspillinger av alle MGP-låtene (i alt 15). I 2014 kom Ikkje legg på, ei samling av de mest kjente låtene fra tiden med ZOO, tolkninger av andres låter («Glir førrbi» av OnklP, «Hvil under stjerna» av Unit Five og Tore Hansen og noen nye låter. Samme året ga Stokkan ut ei dobbel bluesplate med tittelen From L2C to the Bone. Den ble markedsført under navnet Ketil Stokkan – The Blues Edition. Plata består av konsertopptak fra 1992 og 1993 samt en lydforbedret versjon av låtene fra To the Bone (1994).

Per 2022 jobber Ketil Stokkan som lærer på Nordkjosbotn skole. Stokkan lager fortsatt musikk, med nyutgivelser som Bursdag (2016) og Forza arctic race (2017) og Nu kjør' vi (2018).

Ketil Stokkan er også et aktivt medlem i Odd Fellow-ordenen og en hyppig bidragsyter til ordenens magasin.

Stokkan

Ketil Stokkan & The Funky Ducks

  • Ketil Stokkan - sang, gitar
  • Bengt Yngve Nilsen - bass
  • André Stifjell - trommer
  • Kenneth Hammer - keyboard

Ekstra musikere

  • Svein Dag Hauge - gitarist
  • Bjørn Dølvik Johansen - piano

Ketil Stokkans Popband

  • Ketil Stokkan – vokalist, gitar, keyboard
  • Ketil Johansen – bass
  • Geir Nordheim – trommer

Diskografi

Egne utgivelser" class="mw-editsection-visualeditor">rediger | rediger kilde]

Singler

  • «Samme charmeur»/«Gammel poppmusikk» (1983)
  • «Vi overlever regnet» (1985)
  • «Ekte mannfolk» (1985)
  • «Ja, papa»/«Stor mann» (1985), med Korpset
  • «Romeo»/«Blue Baby Blue» (1986)
  • «Romeo»/«Vi overlever regnet» (1986)
  • «Øyan dine»/«Leve uten mæ» (1988)
  • «Brandenburger Tor» (1990)
  • «Halleluja»/«Beina på jorda» (1990)
  • «En verden i forandring» (2011)
  • «Lengte hjem» (2011)
  • «Når kvelden kommer» (2011), med Tore Hansen
  • «Fanden danser» (2012)
  • «Du e'kje her!» (2013)
  • «I'm Over You» (2015)
  • «Bursdag» (2016)
  • «Forza Arctic Race» (2017)
  • «Det e' som det e'» (2017), med Terje Tysland
  • «My Life is Ok» (2021)

ZOO

Singler

  • «Ormen Lange»/«Kuul ned Sally» (1979)

Nexus

  • «Omema-ma»/«Back to My Roots» (1989)

Deltar på

Referanser

  1. ^ a b «Biografi | Ketil Stokkan». ketilstokkan.no. Besøkt 2. mai 2017. 
  2. ^ a b «Ketil Stokkan». Discogs (engelsk). Besøkt 2. mai 2017. 
  3. ^ «Odd Fellow bladet». Odd Fellow Ordenen i Norge. Besøkt 6. november 2006. 

Eksterne lenker

Utmerkelser og prestasjoner
Forgjenger:
 Bobbysocks
med «La det swinge» 
Norge i Eurovision Song Contest
Etterfølger:
 Kate Gulbrandsen
med «Mitt liv» 
Forgjenger:
 Britt-Synnøve Johansen
med «Venners nærhet» 
Norge i Eurovision Song Contest
Etterfølger:
 Just 4 Fun
med «Mrs. Thompson»