Kinas klima

I denne artikkelen skal vi utforske Kinas klima grundig, en figur/tema/dato som har satt et betydelig preg på historien/aktuelle hendelser/kultur. Vi vil oppdage hvem Kinas klima er, hans/hennes innvirkninger og bidrag, samt hans/hennes relevans i samtiden. Gjennom detaljert analyse vil vi avdekke de mest relevante aspektene ved Kinas klima og undersøke arven i ulike sammenhenger. I tillegg vil vi undersøke ulike perspektiver og meninger om Kinas klima for å få en full forståelse av dens betydning og relevans. Bli med oss ​​på denne fascinerende reisen gjennom livet og innflytelsen til Kinas klima!

Kart over Kina

Klimaet i Kina er svært variert på grunn av de varierende topografiske og geografiske forholdene i landet. Et av de viktigste klimatiske trekkene er monsunen, som er mindre kjent enn den indiske monsunen, men minst like viktig. Den årlige syklusen av regntid og tørke utgjør en svært viktig del av livet til den tette befolkningen i den østlige halvdelen av landet. Selv om Kina ligger ved Stillehavet, er det fra Det indiske havet fuktet kommer når monsunen starter sent på våren. Steder som knapt nok ser en dråpe vann eller et eneste snøflak i januar kan bli overskylla av vann i august. Alvorlige flommer kan berøre de store elvene, særlig Chang Jiang, og på 1900-tallet alene mistet hundretusenvis av mennesker livet. I september når kald norlig vind trenger seg sørover begynner monsunen å trekke seg tilbake. Den kalde vinden varer gjennom vinteren og gir lave temperaturer og tørre forhold i store deler av landet.

Enkelte områder kan få svært store temperaturforskjeller gjennom året, særlig i de indre, østlige områdene. Her har vinteren svært lave temperaturer, mens sommeren er varm og trykkende. Temperaturendringene er likevel forholdsvis enkle å forutse siden temperaturvariasjonen fra dag til dag er nokså liten, og årstidene vanligvis er presise hvert år. Kaldlufta fra Sibir presser seg sørover i Øst-Kina, og kan trenge inn i de sørøstlige områdene. Hong Kong er en av de få kystbyene i tropene som kan få temperaturer ned mot 0 °C. Selv om det er kaldt fører den tørre luften til at det kommer lite snø. De nordøstlige områdene kan derimot få snø, og her blir snøen som regel liggende over lang tid. De siste årene har de nordlige områdene av Kina ikke fått så harde vintre som normalt, med temperaturer godt over normalen i lange perioder.

Vinteren i Kina er kanskje overraskende kald for så pass lave breddegrader, men sommeren er like varm og fuktig som man kan forvente. Den mest behagelige tiden i Kina er kanskje i oktober da man har lange perioder med sol og behagelige temperaturer.

De vestlige områdene av Kina har et annet vær-regime. Her finner man Gobiørkenen på grensen mellom Kina og Mongolia ved siden av Tarimbekkenet, som tidligere rommet en enorm innsjø av brevann. Både ørkenen og bekkenet får svært høye temperaturer og tørre forhold om sommeren. Lenger nord er klimaet mer som i Sibir, med iskalde og tørre vintre og kjølige somre med enkelte regnbyger. Det store Tibetplatået er en egen meteorologisk verden, og mye av dette er uutforsket.

Øst

Selv om hele den østlige delen av Kina blir påvirket av monsunen, er det mye forskjeller i området. Vinteren er tørr overalt, bortsett fra litt spredt snø i nord, og lett regn lengst sør, hovedsakelig langs kysten. Kuldebølger fra Sibir trenger seg sørover i landet med jevne mellomrom og har størst innvirkning i Chang Jiang-dalen i byer fra Wuhan til Changsha. Nan Lingfjellene hindrer den verste kulden i å nå de sørligste provinsene. Forholdsvis mildt er det også i Sichuanområdet, inkludert Chengdu og Chongqing. Om våren kommer det vanligvis et par intense sandstormer fra Mongolia og inn i det nordlige og nordløstlige Kina, noe som fører til såre øyne og dårlig sikt. Våren er fremdeles tørr, men temperaturene øker raskt. Monsunen når vanligvis de sørlige områdene i midten av mai, før den går nordover i rykk og napp. I juni stopper ofte monsunen opp over Chang Jiang-dalen, og danner et grenseområdene kalt en Mei-yu front som kan gi store nedbørsmengder i dette området i flere uker i strekk. Monsunen når vanligvis Beijing sent i juli og de nordøstlige slettene tidlig i august. I disse nordlige områdene trekker monsunen seg raskt tilbake sent i august. Beijing har en årlig nedbørsnormal på 619 mm.

Regnet minker vanligvis noen uker sent i juli og august i hjertet av Øst-Kina mellom Chang Jiang-dalen og Nan Lingfjellene. I denne perioden kan varmen og det høye fuktnivået være svært ubehagelig. I byer som Chongqing, Wuhan og Nanjing kan nettene holde seg over 25 °C, og om ettermiddagen kommer temperaturen ofte over 35 °C. Lokale tordenbyger eller en tyfon som går inn over land kan gi mer forfriskende forhold. Den sørøstlige kysten blir ofte berørt av tyfoner i perioden fra juli til september. Selv om de fleste tyfonene bøyer av før de kommer så langt vest, blir Kina vanligvis berørt av fire-fem tyfoner i et normalår. Det sørlige området av Kina er den våteste landsdelen, og Hong Kong har for eksempel en normal årsnedbør på 2169 mm.

Høsten kommer raskt fra nord til sør med frisk vind og raskt fallende temperaturer, men en god del sol. Når monsunen trekker seg tilbake kan det regne i dagevis i de sørvestlige provinsene Sichuan, Yunnan og Guizhou. De høyereliggende områdene av Yunnan ligger over de tropiske luftmassene om sommeren, og kulden om vinteren, og har behagelig klima og «vår hele året».

Taiwan

Taiwan er en øy 200 km utenfor kysten av det kinesiske fastlandet. Øya kan få litt regn i løpet av vinteren når monsunen går ut i Øst-Kina-havet og møter fjellsidene på øya. Den nordøstlige byen Chillung fikk en gang 55 dager på rad med regn på vinteren. Sør for Tungshih kommer det mindre nedbør, men området er mildere og fuktigere enn de kjøligere områdene i nord. Sommeren er trykkende og våt over hele øya, og Mei-yu-regnet i forbindelse med monsunen gir kraftig regn fra mai til august og september. Samtidig kan tyfoner gi enorme nedbørsmengder når de treffer fjellområdene på Taiwan. 11. september 1963 ble det målt hele 1248 mm på 24 timer. Det er den største nedbørsmengden som er målt på et døgn på den nordlige halvkulen.

Nordvest

Gobiørkenen i Nordvest-Kina er det tørreste området av landet

Tibetplatået verner de nordvestlige områdene av Kina fra monsunen, og dette er et av de tørreste områdene i Asia (dersom man ser vekk fra Midtøsten). Fjellrekken Tian Shan er området som medvirker mest til dette skillet. Dersom man ser bort fra nedbørsmengdene er klimaet mye likt som i Beijing, og bare enkelte dager hver måned har nedbør. Nord for Tian Shan ligger Junggarbekkenet, som blir like varm som Beijing om sommeren, men med temperaturer nede i under -30 °C om vinteren. Byer nær foten av fjellområdene, som Ürümqi, får ofte lett snø, men snømengdene øker med høyden. Ürümqi har en normal årsnedbør på 292 mm. De høyeste fjelltoppene har snø året rundt. Like i nærheten finner man derimot det varmeste stedet i Kina. Like sørøst for Tian Shan ligger Turpan som har målt temperatur på 49 °C.

Tibet

Himalaya sett fra luften.

De sørlige dalene av Tibet er det meste besøkte området, og her har man temperaturer som i sentrale områder av Skandinavia om sommeren. Over 5000 m holder temperaturen seg gjerne under 10 °C i juli, og om natten under 0 °C. De høyeste toppene får gjerne mer snø om sommeren enn resten av året, men i et slikt tørt klima som i dette området er det bare snakk om små mengder. Regn- og tordenbyger i forbindelse med monsunen er mest vanlig på sørsiden, hvor dalene særlig får nedbør om natten. Våren og høsten er forholdsvis tørr med en god del sol, men man kan få litt snø i begge årstider. Selv om vinteren er kald, er det ikke så kaldt som man skulle forvente. De verste kuldebølgene fra Sibir holder seg til de lavereliggende områdene.