Temaet Kirkelandet kirke er viden kjent og diskutert i dag. Siden folk begynte å snakke om Kirkelandet kirke har det skapt stor interesse og har vært gjenstand for en rekke studier og forskning. I denne artikkelen vil vi analysere ulike aspekter knyttet til Kirkelandet kirke, fra dens opprinnelse og utvikling til dens innvirkning på dagens samfunn. I tillegg vil vi utforske de ulike meningene og perspektivene som finnes rundt Kirkelandet kirke, med sikte på å gi en komplett og berikende visjon av dette svært relevante temaet.
Kirkelandet kirke | |||
---|---|---|---|
Område | Kristiansund | ||
Bispedømme | Møre | ||
Fellesråd | Kristiansund | ||
Sogn | Kristiansund | ||
Byggeår | 1964 | ||
Kirkegård | Ja | ||
Arkitektur | |||
Arkitekt | Odd Østbye | ||
Teknikk | Mur | ||
Kirkerommet | |||
Plasser | 550 | ||
Beliggenhet | |||
Kirkelandet kirke 63°06′52″N 7°43′33″Ø | |||
Kirkelandet kirke på Commons |
Kirkelandet kirke er en kirke i Kristiansund, reist i 1964. Kirken ligger ved Langveien på øya Kirkelandet. Den er en del av Den norske kirke og er prostikirke i Ytre Nordmøre prosti i Møre bispedømme.
Den tidligere kirken brant etter tysk bombing i 1940.
Kirken regnes som det første virkelige moderne kirkebygg i Norge. Arkitekt Odd Østbye har gitt bygget en form som bryter totalt med tradisjonell kirkearkitektur. Den arkitektoniske idéen bak Kirkelandet kirke er «Bergkrystall i roser», dvs. at kirken skal skinne som en lysende krystall blant rosene i vestskråningen.
Kirkelandet kirke står på Riksantikvarens liste over verneverdige kirker i nasjonal klasse.
Kunstneren Gunnar S. Gundersen har stått for den innvendige dekorasjonen, blant annet glassmaleriet som bidrar til den spesielle belysningen bak altertavlen. Alterstaker og alterkalk fra 1964 er designet av Grete Prytz Kittelsen og produsert av J. Tostrup i sterlingsølv.
Kirken ble nominert som Møre og Romsdals bidrag til Århundrets byggverk 1905–2005, en kåring i regi av bladet Byggeindustrien.