Kjøleskap

I denne artikkelen skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Kjøleskap. Gjennom historien har Kjøleskap fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden, og vekket endeløse følelser, meninger og debatter. I århundrer har Kjøleskap spilt en avgjørende rolle i ulike kulturer og samfunn, og har påvirket måten vi lever, tenker og forholder oss på. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de mange fasettene til Kjøleskap, fra dens innvirkning på samfunnet til dens utvikling over tid, med sikte på å tilby en bred og berikende visjon om dette spennende emnet.

Kjøleskap, som inneholder diverse matprodukter, med dens respektive dør 90 grader åpen.

Kjøleskap er et husholdningsapparat som benyttes for å konservere mat og drikke i en kjølig atmosfære for å oppnå lengre holdbarhet enn det som er mulig ved rom- eller kjellertemperatur. Kjøledisker, kjølereoler og kjøleskap er også i utstrakt bruk i dagligvareforretninger, kaféer og kantiner og til dels i storhusholdninger og -kjøkken.

I dag har de aller fleste boliger et kjøleskap for oppbevaring av mat og drikke. Kjøleskapet er det siste leddet i en ubrutt kjølekjede som starter hos en produsent (av f.eks. melk med kjøletank), og går via innsamling, foredling, transport og dagligvarebutikk, til den ender i et privat kjøleskap. Ved siden av kjøling tilpasset kjøleskap, er i dag dypfrysing som forutsetter en ubrutt frysekjede med dypfryser hos sluttbruker, blant de vanligste konserveringsmetodene i norsk dagligvareindustri og -handel. Et rom med samme funksjon kalles kjølerom. Kjølemaskinen i et kjøleskap eller kjølerom fungerer på samme måte som en varmepumpe.

Kjølevarer (lett bedervelig mat) skal oppbevarest ved 4 °C eller lavere.

Kjøleskap er delt opp i klasser etter omgivelsetemperatur SN :10–32 grader N : 16–32 grader ST :16–38 grader T : 10–43 grader.

Historikk

Kjøleskapet ble oppfunnet i 1876 av den tyske ingeniøren Carl von Linde. Kjøleskapet benytter en varmepumpe for å kjøle innsiden av skapet. Det vanlige i Norge er at kompressoren i kjøleskapet bruker 230 V spenning.

På 1920-tallet var kjøleskap ofte ekstremt farlige på grunn av innhold av giftig ammoniakk som kunne lekke ut. I 1929 omkom mer enn hundre mennesker av en slik lekkasje på et sykehus i Cleveland, Ohio. Oppfinneren Thomas Midgley tok på seg oppgaven med å skape en gass som var trygg i bruk. Det han kom frem til, var klorfluorkarbongass, forkortet til KFK, som senere viste seg å bryte ned ozonet i stratosfæren, og derfor ble forbudt å bruke. Dermed ble isobutan, som ikke er skadelig for ozonlaget, en av de vanligste gassene å bruke i kjøleskap.

Referanser

  1. ^ «Kva er temperaturkrava for kjøl, frys, varmebehandling, varmhalding og nedkjøling? | Mattilsynet». www.mattilsynet.no. Besøkt 14. desember 2020. 
  2. ^ Bill Bryson: En kort historie om nesten alt, forlaget Gyldendal, Oslo 2005, ISBN 82-05-33391-2.