Kjøpekraftsparitet

I denne artikkelen skal vi fordype oss i det fascinerende universet til Kjøpekraftsparitet, og utforske dets mange fasetter og dets innvirkning på hverdagen vår. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen, gjennom dens relevans i populærkulturen og dens innflytelse på ulike felt, har Kjøpekraftsparitet klart å fange oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Gjennom en detaljert og uttømmende analyse vil vi oppdage årsakene som gjør Kjøpekraftsparitet til et tema av uuttømmelig interesse, samt implikasjonene det har på det moderne samfunnet. Gjør deg klar til å fordype deg i en spennende reise som vil føre deg til bedre å forstå hvilken innvirkning Kjøpekraftsparitet har på miljøet vårt og på vår måte å oppfatte verden rundt oss på.

KKP av BNP for verdens land (2003). USA er brukt som grunnlag og deres indeks er derfor 100. Den høyeste indeksverdi er Bermudas på 154, hvilket betyr at de samme varer er 54% dyrere på Bermuda enn i USA.

Kjøpekraftsparitet (KKP), på engelsk purchasing power parity (PPP), går ut på at man får kjøpt den samme mengden varer i utlandet som man ville gjort i sitt eget land etter å ha tatt hensyn til valuta-kursene. Teorien om kjøpekraftsparitet er at med en gitt valuta skal man være istand til å kjøpe den samme mengde av varer i alle land. Prisen på en Big Mac i ulike land er blitt brukt av avisen The Economist for å rekne ut kjøpekraftsparitet. Kjøpekraftsparitet kan blant annet benyttes for å sammenligne levestandard, og kan bidra til å gi et mer korrekt bilde enn kun BNP.

Referanser

  1. ^ Mankiw, N. Gregory (2004): Principles of Economics, 3. utg., South-Western, Ohio, ISBN 0-324-20403-5, s. 688