Denne artikkelen vil ta for seg temaet Klassisk musikk, som har fått stor aktualitet de siste årene på grunn av dets innvirkning på ulike sider av samfunnet. Siden fremveksten har Klassisk musikk skapt debatter, kontroverser og vært gjenstand for studier og forskning på ulike områder. Over tid har Klassisk musikk utviklet seg og tilpasset seg miljøets behov, og blitt et tema av interesse for et bredt spekter av mennesker. Slik sett er det relevant å utforske de mange fasettene og perspektivene som Klassisk musikk tilbyr, så vel som dens implikasjoner på et sosialt, kulturelt, økonomisk og politisk nivå.
Klassisk musikk |
---|
Middelalderen (476–1400) |
Renessansen (1400–1600) |
Barokken (1600–1760) |
Galant (1720–1770) |
Klassisismen (1730–1820) |
Romantikken (1815–1910) |
Impresjonismen (1875–1925) |
Nyklassisisme (1910–1960) |
Klassisk musikk betegner kunstmusikk som frambrakt i, eller har sine røtter, i tradisjonene til Vestens liturgiske og sekulære musikk som dekker en bred periode fra rundt 1000-tallet og fram til i dag; det vil si den europeiske (vestlige) kunstmusikken, fra barokken eller enda tidligere og fram til dagens kunstmusikk. De sentrale normene eller regelverket til denne tradisjonen ble fastsatt i tiden mellom 1550 og 1900. Europeisk musikk er i stor grad forskjellig fra mange andre ikke-europeiske musikkformer ved sitt system med musikknotasjon som har vært i bruk siden 1500-tallet.
Begrepet «klassisk musikk» kom ikke i bruk før tidlig på 1800-tallet, da i et forsøk på å «kanonisere» fra Johann Sebastian Bach til Beethoven som en form for gullalder. Den tidligste kjente referansen til «klassisk musikk» i henhold til en britisk ordbok, Oxford English Dictionary, er fra rundt 1836. I dagligtale har «klassisk musikk» fått en bredere betydning hvor det er blitt synonymt med «kunstmusikk» eller «seriøs musikk» i motsetningen til eksempelvis populærmusikk eller folkemusikk.
Det har vært en lang, lang rekke med populære klassiske komponister. Noen av dem er Antonio Vivaldi (1678-1741), Johann Sebastian Bach (1685-1750), George Friderich Handel (1685-1759), Joseph Haydn (1732-1809), Wolfgang Amadeus Mozart (1756-1791), Ludwig van Beethoven (1770-1827), Franz Schubert (1797- 1828), Johannes Brahms (1833-1897), Pyotr Ilyich Tchaikovsky (1840-1893) og Claude Debussy (1862-1918).
Det er også mange populære norske klassiske komponister som Johan Svendsen (1840-1911), Rikard Nordraak (1842-1866), Edvard Grieg (1843-1907) Christian Sinding (1856-1941), Johan Halvorsen (1864-1935) og Harald Sæverud (1897-1992).
Det komponeres ennå klassisk musikk og yngre komponister kommer til. Eksempel på detter er Alma Deutscher (Født 2005, England) som har komponert verker som The Sweeper of Dreams (opera), Cinderella (opera) og Concerto for Violin and Orchestra in G; Piano Concerto in E-flat major. Andre er Jay Greenberg (Født 1991, USA), Caroline Shaw (Født 1982, USA), Helen Grime (Født 1981, England) og Frederik Magle (Født 1977, Danmark)
Det er flere norske nyere komponister som Kim André Arnesen (Født 1980, Trondheim) har skrevet verker som Magnificat, for soprano, female chorus, organ, piano & string orchestra og Tuvayhun - Beatitudes for a Wounded World, Nidarosdomens Jentekor, TrondheimSolistene. Andre er Asbjørn Blokkum Flø (Født 1973, Volda), Marcus Paus (Født 1979, Oslo) og Philip Edwards Granly (Født 1998, Molde).
Det er også komponister fra andre musikksjangere som har prøvd seg innen klassisk musikk med bra kritikker. Ofte er det komponister fra filmmusikk sjangeren men også fra alternativ og prog som for eksempel Mike Oldfields sitt album Music of the Spheres (2008).
Begrepet «klassisk musikk» kan imidlertid ha flere ulike betydninger:
«Klassisk» og «klassikere» brukes også i forbi ndelse med musikk som vanligvis ikke regnes for «klassisk musikk»:
Klassisk musikk deles inn i tidsepoker. De viktige er barokken, wienerklassismen, romantikken, og 1900-tallet, eller modernisme.
Den klassiske musikken har imidlertid røtter lenger tilbake. For beskrivelse av epokene, se: