Klaus Kinkel
I våre dager har Klaus Kinkel blitt et tema av stor betydning i dagens samfunn. Med fremskritt av teknologi og rask globalisering har Klaus Kinkel blitt et stadig mer aktuelt diskusjonstema på ulike områder. Enten på den sosiale, politiske, økonomiske eller miljømessige sfæren, representerer Klaus Kinkel et vendepunkt som har markert et før og etter i måten samfunnet utvikler seg på. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Klaus Kinkel, fra dens innvirkning på folks daglige liv til dens innflytelse på det globale landskapet.
| Klaus Kinkel | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 17. des. 1936 Metzingen (Nazi-Tyskland, Den frie folkestaten Württemberg) | ||
| Død | 4. mars 2019 (82 år) Sankt Augustin | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Dr.juris (1964) (utdannet ved: Universität zu Köln) | ||
| Utdannet ved | Eberhard-Karls-Universität Tübingen (–1960) (studieretning: juss) Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität Universität zu Köln Gymnasium Hechingen (–1956) (akademisk grad: abitur) | ||
| Parti | Freie Demokratische Partei (1991–) | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | AV Guestfalia Tübingen | ||
| Utmerkelser | Reinhold Maier-Medaille (2005) Order of Freedom | ||
Klaus Kinkel (født 17. desember 1936 i Metzingen i Baden-Württemberg i Tyskland, død 4. mars 2019 i Sankt Augustin) var en tysk politiker (FDP) og statstjenestemann. Han var justisminister, utenriksminister og visekansler i Helmut Kohls regjering.
Han beskrives som en politisk liberaler og sto som utenriksminister for en mer selvbevisst tysk holdning. Kinkel var en av Tysklands ledende politikere i forbindelse med innlemming av de østlige delstatene, krigen i Jugoslavia og utviklingen av EU på 1990-tallet. Kinkel ble partimedlem i 1991. Han trakk seg fra politikken i 2002.
Liv og virke
Bakgrunn
Kinkel ble født inn i en katolsk familie. Hans far, som i 1946 kom hjem fra sovjetisk krigsfangenskap, var indremedisiner og kardiolog.
Kinkel tok sin abitur ved Staatliches Gymnasium Hechingen og studerte jus ved universitetene i Tübingen, Bonn og Köln. Han tok sin første juridiske statseksamen i Tübingen, den andre i Stuttgart og ble deretter dr. jur. i 1964. Han begynte som tjenestemann i delstaten Baden-Württemberg og gikk i 1968 over til Forbundsrepublikkens innenriksdepartement. Der ble han taleskriver for Hans-Dietrich Genscher som i mange år var hans politiske mentor.
Karriere
Fra 1979 til 1982 var han president for BND (etterretningstjenesten, Bundesnachrichtendienst). I oktober 1982 ble han under Hans A. Engelhard utnevnt til statssekretær i Tysklands justisdepartement. Etter forbundsdagsvalget i 1990 ble han den 18. januar 1991 justisminister, under forbundskansler Helmut Kohl. Det skjedde etter at FDP uventet hadde avvist Kohls nominasjon av Irmgard Schwaetzer.[trenger referanse]
Han ble medlem av FDP i 1991 og var medlem av parlamentet fra 1994 til 2002.
Han forble justisminister til mai 1992. Som justisminister arbeidet han for å få hjemsendt fra Chile den tidligere østtyske lederen, Erich Honecker, slik at han kunne stilles for retten. Han engasjerte seg også i forhandlinger med terroristgruppen Rote Armé Fraktion, og lyktes i å få dem til å ta avstand fra voldsbruk.
Kinkel ble deretter utenriksminister frem til regjeringen Kohl gikk av i 1998. Han var en nøkkelfigur ved opprettelsen av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia og bidro vesentlig til utformingen av dets statutter. Han forsøkte også, uten hell, å få vedtatt en resolusjon under et møte for EFs utenriksministre om at hvert av medlemslandene skulle ta i mot flere flyktninger fra Balkan.
Han ble også visekansler etter at Jürgen Möllemann gikk av i 1993.
Referanser
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000015084, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 31135
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kinkel-klaus
- ^ Grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, katalogkode 11002696, besøkt 13. april 2018
- ^ www.zdf.de
- ^ www.sueddeutsche.de
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. mars 2015
- ^ Welle (www.dw.com), Deutsche. «Former German Foreign Minister Klaus Kinkel dies age 82 | DW | 05.03.2019». DW.COM (engelsk). Besøkt 5. mars 2019.
- ^ a b «Former German Foreign Minister Klaus Kinkel dies age 82 | DW | 05.03.2019». Deutsche Welle (engelsk). 5. mars 2019. Besøkt 9. mars 2019.
- ^ a b «Klaus Kinkel, high-profile German foreign minister after reunification, who had earlier led West Germany’s intelligence agency – obituary». The Telegraph (engelsk). 6. mars 2019. ISSN 0307-1235. Besøkt 9. mars 2019. «As foreign minister, he personified a more assertive foreign policy than that pursued prior to reunification – something which he realised America, in particular, found hard to take.»
- ^ https://www.munzinger.de/search/portrait/Klaus+Kinkel/0/15084.html.
- ^ Klaus Kinkel im Gespräch mit Isabella Schmid, BR Alpha, 15. desember 2016, lest 5. mars 2019
- ^ Erich Schmidt-Eenboom: Der Schattenkrieger. Klaus Kinkel und der BND. Econ, Düsseldorf 1995, ISBN 3-430-18014-7.
- ^ Stephen Kinzer (18 April 1992), German Terrorist Group Says It Will End Attacks New York Times.
- ^ Stephen Kinzer (29 April 1992), Party in Bonn Rebels on Genscher's Successor New York Times.
- ^ Eikel, Markus (1. juli 2018). «‘Germany’s Global Responsibility’ and the Creation of the International Criminal Court, 1993–1998». Journal of International Criminal Justice. 16 (3): 543–570. doi:10.1093/jicj/mqy022.
- ^ «Germany: Parliament Urges More Support for the ICC». Human Rights Watch (engelsk). 9. juli 2018.
- ^ Stephen Kinzer (29 July 1992), Germany Chides Europe About Balkan Refugees New York Times.
Eksterne lenker
- (en) Klaus Kinkel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Klaus Kinkel – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
