Kollektivtrafikk

I denne artikkelen skal vi utforske Kollektivtrafikk, et tema som har fanget interessen og oppmerksomheten til mange i nyere tid. Med et bredt spekter av implikasjoner og anvendelser er Kollektivtrafikk et tema som dekker så forskjellige områder som vitenskap, teknologi, politikk, kultur og samfunnet generelt. Etter hvert som vi går gjennom analysen av Kollektivtrafikk, vil vi fordype oss i dens betydning, innvirkning og relevans i dagens verden, og undersøke de ulike perspektivene som eksisterer rundt dette emnet. Fra sin opprinnelse til sin samtidsevolusjon fortsetter Kollektivtrafikk å være gjenstand for debatt og refleksjon, og denne artikkelen søker å belyse dens mange fasetter og dens betydning i det nåværende landskapet.

Trikk i Oslo.
Ferge mellom Bognes og Lødingen.
T-bane i Glasgow.
Fly fra Air France.

Kollektivtrafikk (også kalt kollektivtransport, offentlig transport eller offentlig kommunikasjon) er en fellesbetegnelse for transportsystemer som er tilgjengelig for alle, til forskjell fra private transportmidler. Kollektivtrafikken er gjerne organisert med faste ruter med faste rutetider og kan benytte seg av bl.a. buss, trikk, t-bane, tog, fly, ferje og hurtigbåt. Det er forskjellige kollektivløsninger som tar sikte på å effektivisere kollektivtransport og trafikktjenester.

Kollektive transportmidler finnes i flere varianter og størrelser tilpasset både lokal- og fjernreiser. I dagligtalen omfatter begrepet først og fremst buss og bane i lokal rutetrafikk.

I Norge er mye av kollektivtrafikken delfinansiert av offentlige tilskudd i tillegg til brukerbetalingen – dvs. billettinntektene. Tilbudet av kollektivtrafikk (kollektivtilbudet) reguleres normalt av myndighetene, og tradisjonelt har også mange av trafikkselskapene vært statlige, fylkeskommunale eller kommunale foretak. Nå er det imidlertid mer og mer vanlig at private aktører opererer på oppdrag fra myndighetene, ofte som resultat av konkurranseutsetting.

Kollektivtransporten har alltid stått sentralt på den politiske dagsorden når transportpolitikken i de norske byområdene diskuteres. Det er stor enighet om at kollektivtransporten må styrkes hvis målene for klimautslipp, framkommelighet og et levende bysentrum skal nås. I transportetatene Statens vegvesen, Kystverket, Avinor og Jernbaneverket sitt forslag til Nasjonal transportplan 2014–2023 står det at « Den sterke trafikkveksten i byene. Trafikkveksten må tas av kollektivtrafikk, sykling og gåing. Infrastruktur for kollektivtrafikk må derfor bygges ut samtidig med en sterk satsing på gang- og sykkelveger.»

Transportmidler

Typiske kollektivtransportmidler er:

Referanser

  1. ^ Løsninger for Kollektivtrafikk
  2. ^ «- Vegnettet i hele landet må rustes opp». Statens vegvesen. 29. februar 2012. Besøkt 2. mars 2012. [død lenke]

Eksterne lenker