Denne artikkelen vil ta for seg temaet Kolyma (elv), som har skapt stor interesse og debatt i dagens samfunn. Kolyma (elv) er et tema som har påvirket mennesker i alle aldre, kjønn og sosiale klasser, skapt motstridende meninger og vekket stor interesse på grunn av dets relevans i dag. Gjennom denne artikkelen vil ulike aspekter knyttet til Kolyma (elv) bli analysert, fra opprinnelsen til dens innvirkning på folks daglige liv. Ulike perspektiver og synspunkter vil bli presentert med sikte på å dypt forstå betydningen av Kolyma (elv) i dagens samfunn.
Kolyma | |||
---|---|---|---|
Колыма | |||
Land | Russland | ||
Føderasjonssubjekt | Republikken Sakha, Tsjukotka autonome okrug, Magadan oblast | ||
Lengde | 2 129 km | ||
Nedbørfelt | 644 000 km² | ||
Middelvannføring | 3 800 m³/s | ||
Start | Fjellene nord for Okhotsk og Magadan | ||
– Koord. | 62°N 149°Ø | ||
Munning | Østsibirhavet | ||
– Koord. | 69°30′N 161°30′Ø | ||
Kolymas nedbørfelt | |||
Kolyma 62°17′31″N 147°43′57″Ø | |||
Kolyma (russisk: Колыма́) er ei elv nordøst i Sibir. Nedbørfeltet ligger i Republikken Sakha, Tsjukotka autonome okrug og Magadan oblast i Russland. Den har sine kilder i fjellene nord for Okhotsk og Magadan, og munner ut i Østsibirhavet. Kolyma er 2 129 kilometer lang og har et nedbørfelt på 644 000 km².
Kolyma er frosset i flere meters dybde i rundt 250 dager i året, og er isfri bare mellom tidlig i juni og oktober.
Kolyma er kjent for sine Gulag-arbeidsleire i Stalintiden.
Etter at leirene ble stengt har statssubsidier, lokale virksomheter og kommunikasjon skrumpet inn til nesten ingenting. Mange mennesker har flyttet, og de som er igjen i området lever av fiske og jakt.