I dagens verden har Komintern blitt et mye diskutert tema av allmenn interesse. Over tid har Komintern fått betydelig relevans på ulike områder og har generert motstridende meninger. Fra akademia til næringsliv har Komintern vist seg å ha en betydelig innvirkning på samfunnet. I denne artikkelen vil vi utforske fenomenet Komintern i dybden, analysere dets årsaker, konsekvenser og mulige løsninger. Vi vil vurdere ulike perspektiver og ekspertuttalelser for å tilby et fullstendig og objektivt syn på Komintern, med sikte på å utdype din forståelse og generere konstruktiv debatt om dette viktige temaet.
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Retninger |
marxisme · leninisme · venstrekommunisme · rådskommunisme · trotskisme · stalinisme · anarkokommunisme · maoisme · eurokommunisme |
Nøkkelbegrep |
«fra enhver etter evne, til enhver etter behov» · dialektisk materialisme · historisk materialisme · klassekamp · overskuddsverdi · proletariatets diktatur · arbeiderselvstyre |
Marxist-leninistiske sosialiststater |
Cuba · Jugoslavia · Kina · Laos · Nord-Korea · Sovjetunionen · Vietnam · flere |
I Norge |
Personer |
Marx · Engels · Lenin · Trotskij · Luxemburg · Stalin · Mao · Che Guevara · flere |
Komintern (fra Den kommunistiske internasjonale; også kalt Den tredje internasjonale) var en internasjonal sammenslutning av kommunistiske og venstresosialistiske partier, stiftet 4. mars 1919. Den ble dannet etter Lenins og Sovjetunionens kommunistiske partis initiativ ettersom de følte at den 2. internasjonale hadde mistet sin verdi. Organisasjonen ble ledet av EKKI, Internasjonalens eksekutivkomite.
Som et av de få nasjonale sosialdemokratiske partier var Det norske Arbeiderparti medlem av Komintern i 1920-årene, og dermed underlagt Lenins kommando. DNA var det nest største partiet etter bolsjevikene på den første kongressen. Det er ofte antatt at DNA brøt med Komintern i 1923, og utbrytere dannet Norges kommunistiske parti. De faktiske forhold var at DNA ble ekskludert fra Komintern, fordi man tillot «småborgere» å være medlem i partiet (per definisjon er disse «klassefiender»). Dette gjaldt for eksempel fiskere med egen båt, for eksempel en robåt. Dessuten tok DNAs landsmøte avstand fra Moskvatesene, fordi det kollektive medlemskapet fagforeninger hadde i partiet måtte oppgis. Likefullt erklærte Landsmøtet i 1923 enstemmig at de «vil følge de kommunistiske prinsipper og rettningslinjer».
Flere norske kommunister deltok i kommunistisk opplæring av Komintern i Moskva i mellomkrigstiden. Komintern drev to skoler; Lenin-skolen og KUNMZ, og tok imot elever fra kommunistpartier over hele verden. Elevene fikk undervisning i russisk, skrifter av Lenin og Stalin, og innføring i Kominterns politikk. De fikk også noe militær trening, og opplæring i å drive illegalt partiarbeid. Kaderutdanningen preget NKP, og gjennom 1930-årene ble viktige stillinger i partiet, ungdomsforbundet og partipressen fylt med Moskva-utdannede kadrer. Utdanningen forsterket også NKP-ledernes solidaritet med Sovjetunionen. Skolene ble lagt ned i 1937 og 1938.
Lenin hadde tidligere skrevet om sin store skuffelse over hvordan de mange europeiske sosialdemokratiske partier ikke hadde gått tydelig imot første verdenskrig. Han var især kritisk til personer som Kautsky og Ramsay MacDonald, som han nedsettende beskrev som sosialsjåvinister.
Denne mislykketheten til den «2. internasjonale», sosialdemokratene, fikk bolsjevikene til å ta i bruk navnet kommunist i stedet for sosialdemokrat, og forene seg i den tredje internasjonale.
Sentralt i Kominterns politikk var at kommunistpartier over hele verden skulle forene seg for å hjelpe den proletære revolusjon, og idéen om demokratisk sentralisme, som involverte streng disiplin i kommunistpartiet. Selv om Komintern var ment å være en internasjonal organisasjon, ble den i praksis styrt av Sovjetunionen.
Et parti som skulle kunne bli med i Komintern måtte gå med på 21 betingelser. Noen av disse betingelsene var:
Vidsyn og viden og vilje av jern
bygger vi på, når vi reiser vårt vern:
Komintern.
Tyskland, Japan, Italia og en rekke fascistiske, fascistokkuperte og nasjonalistiske land inngikk Anti-Komintern-pakten for å demme opp mot kommunismen.
Komintern ble oppløst i 1943 som følge av alliansen med USA, Storbritannia og Frankrike mot Tyskland. Kominform ble opprettet i dens sted etter krigen.
I 1938 dannet Leo Trotskij og hans tilhengere Den fjerde internasjonale som aldri klarte å bli noen stor bevegelse, på tross av enkelte halvstore avdelinger.