Aldri i menneskehetens historie har det vært tilgang til så mye informasjon om Kommunevåpen i Norge som i dag takket være internett. Men at tilgang til alt relatert til Kommunevåpen i Norge er ikke alltid lett. Metning, dårlig brukervennlighet og vanskeligheten med å skille mellom riktig og feil informasjon om Kommunevåpen i Norge er hindringer som ofte er vanskelige å overkomme. Det var det som motiverte oss til å skape et pålitelig, trygt og effektivt sted.
Vi var tydelige på at for å nå målet vårt var det ikke nok å ha data i korrekt og kontrastert informasjon om Kommunevåpen i Norge. Alt vi hadde samlet om Kommunevåpen i Norge måtte også presenteres på en tydelig, lesbar måte, i en struktur som forenklede brukeropplevelsen, med et rent og effektivt design, og som prioriterte lastehastighet. Vi er sikre på at vi har oppnådd dette, selv om vi hele tiden jobber med å gjøre små forbedringer. Hvis det du har funnet om Kommunevåpen i Norge har vært nyttig for deg og du har følt deg komfortabel, vil vi være veldig glade hvis du kommer tilbake til wikious.com når du vil og trenger det.
Kommunevåpnene i Norge er merker som blir brukt av kommuner og fylkeskommuner som kjennetegn og symbol. Mange byer fikk tidlig byvåpen, og landkommuner og fylkeskommuner særlig fra 1960-årene. De fleste norske kommunevåpen fra nyere tid er heraldiske våpen med enkle figurer (én eller flere) i et skjold, uten noe tillegg utenfor skjoldet. De følger heraldisk tradisjon og er uten perpektiv, skygge eller fargenyanser, og stilen omtales som «flatestilen». Mange av de større byene har over skjoldet en borgkrone, som er dannet av en ringmur mellom borgtårn. Noen få kommuner bruker varianter av eldre bysegl eller liknende som kommunevåpen, selv om de ikke er våpen i heraldisk forstand.
Fra 1898 til 2018 ble kommunevåpen godkjent av kongen i statsråd, fra 1930-tallet etter innstilling fra Riksarkivet. Etter 2018 bestemmer kommunene dette selv.
Norske byvåpen med figurer satt inn i en skjoldform er ikke påvist før reformasjonen, men enkelte bysegl er senere blitt forenklet og har fått farger. Slike merker blir fremdeles brukt som kommunevåpen i Bergen, Oslo, Trondheim og Tønsberg. Trondheim har innpasset seglets motiver i et skjold. Flere gamle bysegl har figurer som senere er fargelagt, forenklet og anbrakt i våpenskjold, for eksempel Drammen, Fredrikstad, Kongsberg, Sarpsborg, Skien og Stavanger. Byvåpen ble tidlig gitt eller bekreftet av kongene, blant annet for Kristiansand i 1643, Halden i 1665, Kristiansund og Molde i 1742, Risør i 1891, Holmestrand og Lillehammer i 1898, Hønefoss i 1902 og Porsgrunn i 1905. Disse våpnene følger ikke heraldisk tradisjon og kan ha flere farger og figurer, blant annet med naturalistiske motiver fra sjø og land.
På 1930-tallet førte utgivelsen av en oversikt over norske kommunevåpen til at mange kommuner forserte arbeidet med å skaffe seg kommunevåpen. Det ble da innført strengere krav om at våpnene skulle ha en enkel heraldisk form. Dels ut fra praktiske behov for å ha våpen som moderne kjennetegn, dels ut fra tidsaktuell stilsans og dels på bakgrunn av heraldikken fra middelalderen. Dette ble gjort etter initiativ fra fagfolk i Riksarkivet, særlig av førstearkivar Hallvard Trætteberg. Han begrunnet den nye retningen i flere faglige artikler gjennom 1930-tallet, og han sto også for forenklingen og nytegningen av Norges riksvåpen i 1937.
Den norske regjeringen godtok at Riksarkivet begynte å stille de nye strenge kravene for å godkjenne kommunevåpen i kongelig resolusjon. Mange kommuner var kritiske og ville ikke legge seg under slik styring. Det finnes derfor flere kommunevåpen som er tatt i bruk uten godkjenning fra Riksarkivet og uten kongelig resolusjon, blant annet Møre og Romsdal fylkeskommune, Asker, Meldal, Ullensaker og Vennesla. Kravet om enkel heraldisk form har likevel vært hovedregelen helt frem til 2018. Gjennom sist halvdel av 1900-tallet ble det lagd stadig flere nye kommunevåpen, foreslått av kommunene, godkjent av Riksarkivet og vedtatt ved kongelig resolusjon. Særlig fra 1970-tallet og utover fikk herredskommunene egne kommunevåpen. Resultatet er at det i dag er i bruk flere våpenskjold i Norge enn noen gang tidligere.
Sammenslåing av kommuner med ulike våpen førte til endringer i kommunevåpnene. Noen steder ble ett av våpnene ført videre etter sammenslåingen, som Hortens gamle våpen etter sammenslåing med Borre. Andre ganger har nye kommuner fått helt nye våpen etter sammenslåing, slik som Larvik etter sammenslåingen i 1988 med Brunlanes, Hedrum, Stavern og Tjølling, hvorav de fleste hadde egne kommunevåpen. En annet løsning ble valgt da kommunen Ølen ble slått sammen med Vindafjord. Den nye kommunen overtok motivet fra våpenet til Ølen, men byttet til fargene i våpenet til Vindafjord. Å kombinere våpenfigurene til flere kommuner i ett og samme skjold ville som regel ikke ha blitt godkjent av Riksarkivet før 2018, siden hovedregelen var å ha bare ett figurmotiv (eller flere av samme) i et kommunevåpen. Riksarkivet ved Hallvard Trætteberg brøt imidlertid selv med denne regelen da de i 1966 foreslo og fikk vedtatt nye våpen for Sarpsborg og Fredrikstad. Begge byer fikk både borg og bjørn i samme skjold, siden begge var arvtakere etter middelalderbyen Borg. Bjørnen var våpenmerket til Alv Erlingssøn, som i 1285 fikk tittelen jarl (eller greve) av Sarpsborg. Våler i Østfold fikk i 1986 et kløvd våpen, med skjoldet delt loddrett. Dette var våpenet til adelsslekten Bolt fra Våler. Flere kommuner valgte å bruke våpen som hadde tilhørt lokale adelsslekter i middelalderem, som Sørum i Akershus.
Fra 1930-tallet til 2018 kunne ikke kommunevåpen endelig vedtas av kommunen selv, men det vanlige var å søke om fastsettelse ved kongelig resolusjon. Forslag til kommunevåpen fra kommunestyret ble da sendt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet som la saken frem for Riksarkivet til vurdering. Et vilkår for å få godkjenning var at våpenet fulgte de heraldiske reglene som Riksarkivet hadde praktisert siden slutten av 1930-tallet. Disse reglene var strengere enn de hadde vært frem til 1930, og strengere enn reglene i de fleste andre land. Disse reglene ble ikke fulgt i byvåpen godkjent for Lillehammer (1898), Horten (1907) og Kongsberg (1926).
Kjernen i de nå underkjente norske reglene var kravet til enkel utforming. Våpen skulle normalt bare ha ett figurmotiv, én farge (rød, blå, svart eller grønn) og ett metall (sølv eller gull). Figurene i våpnene skulle være generelle og ikke avbilde bestemte ting, bygninger, personer eller liknende. Det skulle være mulig å lage et bilde av figurene i rene fargeflater, uten perspektiv og skyggelegging, slik at figurene kunne gjenkjennes bare ut fra silhuetten. Farger og figurer skulle være stiliserte, slik at våpenet var klart og tydelig på avstand og i lite format. Våpenet var definert ikke i form av en tegning, men av en kort beskrivelse eller blasonering.
Nye kommunevåpen skal fremdeles være ulik andre våpen som de ellers lett kan forveksles med. Vedtak ved kongelig resolusjon ble gjort i form av en blasonering, for eksempel «På gull bunn en oppvoksende sort bondestridsøks» for Telemark fylkeskommune i 1970. Med vedtaket fulgte også en godkjent tegning av våpenet i skjold og flagg som eksempel på riktig heraldisk avbildning. Men tegningen var ikke definisjonen av våpenet - det kunne fremstilles på mange ulike måter, så lenge det entydig svarte ti blasoneringen. Eksempelvis er Norges riksvåpen heraldisk korrekt i alle offisielle utgaver siden 1844, både de som kom i 1905, 1937 og senest i Stortingets versjon fra 2016.
Etter utenlandsk skikk brukte byer i Norge ofte en borgkrone på øvre skjoldkant, men den inngikk ikke i blasoneringen som definerte våpenet ved kongelig resolusjon.
Under følger et galleri over kommunevåpen i Norge som er i bruk i dag. For kommunevåpen brukt av tidligere norske kommuner, se tidligere kommunevåpen i Norge.
Longyearbyen lokalstyre er ikke formelt en kommune, men har våpen som benyttes på tilsvarende måte som norske kommuner benytter kommunevåpen.
2100 Longyearbyen Mørk fjellside som skal symbolisere den lange mørketiden og svart strek symboliserer gruvegang.
5403 Alta
I blått en sølv spydspiss Symboliserer både Komsakulturen og gjennom likhet til minebor, bergverksdrift.
5440 Berlevåg
Delt av gull og blått ved flammesnitt Forestiller havet og bølger mot stranden. Symboliserer avhengighet av havet.
5443 Båtsfjord
I blått en sølv fiskekrok Utforming inspirert av arkeologiske funn fra yngre steinalder gjort ved Hamningberg. Symboliserer fiske (og fiskeindustriens) betydning.
5439 Gamvik
I rødt tre skråstilte gull garnnåler Redskap for bøting av garn.
5406 Hammerfest
En sølv isbjørn mot en rød bakgrunn. Symboliserer ishavsfangstens historiske betydning
5433 Hasvik
I blått en oppflyvende sølv måke Måse er en svært vanlig fugl i området.
5437 Karasjok
I rødt tre femtungede gull flammer, 2-1 Bålet er samlingspunkt i livet på vidda. Tre bål symboliserer fellesskap mellom personer med samisk, finsk og norsk opphav.
5430 Kautokeino
I blått en gull lavvo Lavvo er valg som symbol på samisk kultur.
5438 Lebesby
Delt av gull og svart ved tredobbelt tindesnitt med to tinder Illustrerer fjellformasjonen Finnkjerka vest på Nordkinnhalvøya ved innseilingen til Kjøllefjord.
5432 Loppa
Svart skarv mot gull bakgrunn. Fuglearten assosieres med fiskeri.
5434 Måsøy
I rødt en gull klepp skrått oppad Redskapet klepp viser tilknytning til fiskeri.
5442 Nesseby
I rødt en opprett gull molteplante Multer er vanlig kommunen.
5435 Nordkapp
Delt av gull og rødt ved enkelt venstre trappesnitt Stilisering av klippen i Nordkapp-profilen.
5436 Porsanger
På rød bunn tre springende sølv rein Reindriftens betydning for kommunen.
5444 Sør-Varanger
Skrådelt av gull og rødt ved tretunget flammesnitt Tretallsymbolikk for møte mellom 3 folkeslag, 3 riker (Norge, Finland og Russland), 3 næringer (landbruk, bergverk og fiske) og 3 grenseelver (Jakobselv, Pasvikelva og Neidenelva).
5405 Vadsø
På rød bunn et sølv reinbukkhode Reinsdyr er symbol for fylket ettersom Vadsø har vært fylkets administrasjonssentrum.
5404 Vardø
Oppgående sol bak to båter på sjøen og en torsk under i kant samt en bord rundt i nasjonalfargene, med svart skrift står Vardøensis insignia urbis. Cedant tenebræ soli på latin («Byen Vardøs segl. Mørket skal vike for Solen») og årstallet da byen fikk kjøpstadsprivilegier 1787. Våpenet ble tegnet til byens hundreårsjubileum i 1887.
5422 Balsfjord
I rødt en gull plog Symboliserer jordbrukets betydning.
5416 Bardu
Svart gående jerv mot gull bakgrunn. Fast stamme av jerv i skog- og fjellområdene.
5420 Dyrøy
I blått en stående sølv rev Norges første platinarev ble registrert i kommunen i 1933.
5414 Gratangen
I blått en innbøyd sølv sparre skal gi assosiasjoner både til bølgetopper og spisse fjell.
5402 Harstad
To bølgede sølv bjelker på blå bunn Viser tilknytning til sjø og hav.
5413 Ibestad
I blått et sølv hjulkors med utbøyde armer Motiv fra hjulkors fra grav trolig fra 1200-tallet.
5423 Karlsøy
Koloni av havørn som viser betydning av fisk og fiskerinæringen.
5411 Kvæfjord
I grønt en gull jordbærplante viser betydning av jordbruk.
5429 Kvænangen
I sølv en blå blåklokkeplante Symboliserer at folket klarer i likhet med blåklokka klarer seg på karrig grunn, samt tre stammers møte.
5426 Kåfjord
I rødt en sølv rokk gjenspeiler husflid og tradisjon.
5415 Lavangen
I rødt tre gull bjørkeblad forent i trepass Henspiller på kommunenavnet (Lauf'angr) og de tre stammers møte.
5424 Lyngen
I sølv en oppreist svart hest med hodet vendt bakover Viser hesterasen lyngshest
5418 Målselv
I grønt en sølv spiss, skråstilt venstre høyre, dannet ved bølgesnitt Stilisering av Målselva
5428 Nordreisa
I grønt to adosserte sølv lakser. Laksefiske
5417 Salangen
I blått en skråstilt sølv sel Henspeiler på kommunenavnet som betyr "selfjorden".
5421 Senja
Grønt nordlys i bevegelse på himmelen over et av de mest kjente fjellene på Senja, Okshornan
5427 Skjervøy
I sølv et svart skarvehode Storskarven er en vanlig fugleart i kystkommunen.
5425 Storfjord
I rødt tre gull valmuer stilt i trepass Tre læstadiusvalmuer symboliserer tre stammers møte felles grense mellom tre land
5419 Sørreisa
I rødt 3 seksoddete gull stjerner, to over en. Motivet er fra lensmannssegl fra 1700-tallet. Stjernene symboliserer vilje, visdom og kjærlighet.
5412 Tjeldsund
I sølv et blått antoniuskors Symboliserer Tjeldsundet og Ramsundet som møtes knytter fastlandssiden, Tjeldøya og Hinnøysiden.
5401 Tromsø
I blått en gående sølv rein Reinsdyr som symbol på Nord-Norge ettersom byen er landsdelens hovedstad.
1820 Alstahaug
I sølv en blå bjelke dannet ved taggesnitt Viser til fjellformasjonen Sju søstre med speilbilde
1871 Andøy
Delt av blått og sølv ved virvelsnitt mot venstre Symboliserer tilknytning til havet
1839 Beiarn
En furu i gull på grønn bunn Henspiller på furuskogene i kommunen.
1811 Bindal
I blått seks gull nagler i rosett som symboliserer båtsøm og båtbyggertradisjon
1804 Bodø
På rød bunn en gull sol. Forestiller midnattsola
1813 Brønnøy
I gull en svart seilingsgrind som viser kommunens tilknytning til havet
1827 Dønna
Delt av gull og blått ved virvelsnitt ordspill på dønninger
1853 Evenes
I rødt et sølv hjul navet henspiller på kommunen som kommunikasjonsknutepunkt
1841 Fauske
I sølv en liggende rød båtmannsknute symboliserer av at kommunen er handels- og kommunikasjonsknutepunkt i Indre Salten
1859 Flakstad
I blått en sølv tørnbolt som symboliserer tilhold og trygghet for kystfolk
1838 Gildeskål
I blått en sølv kalk som symboliserer verdslig gilde og kirkelige handlinger
1825 Grane
En springende blå laks mot sølv bakgrunn, laksefiske i hoveddalførene
1866 Hadsel
I blått fire gull ringer – 2,2 og er et stilisert kart de fire øyer i kommunen, Hadseløya, Austvågøy, Hinnøya og Langøya.
1875 Hamarøy
to svaner, og er inspirert av en over 9000 gammel helleristning som finnes på dyreberget på Leiknes
1826 Hattfjelldal
Delt av sølv og grønt ved tindesnitt med en enkelt tinde Stilisert tegning av fjellet Hatten.
1832 Hemnes
I blått en gull båtklammer og viser til den tradisjonsrike båtbyggervirksomheten.
1818 Herøy
I blått tre oppvoksende gull årer, den midterste nedsenket og symboliserer båtmannskap
1822 Leirfjord
I gull et grønt grenkors og skal symbolisere jord- og skogbruk
1834 Lurøy
I gull en svart sjøvarde symboliserer kyst og fiskeris betydning
1851 Lødingen
I rødt en femsløyfet gull valknute og henspiller på kommunen som knutepunkt
1837 Meløy
I blått en gull valmueplante og forestiller svartisvalmuen som vokser her.
1874 Moskenes
I blått en sølv spiral illuderer Moskenesstraumen
1806 Narvik
Stetind på blå bakgrunn
1828 Nesna
Delt av gull og blått ved omvendt sparresnitt er et stilistisk et nes
1833 Rana
Venstre skrådelt av grønt og gull Symboliserer kommunens skog og mineraler
1836 Rødøy
I sølv en liggende rød løve henspiller på fjellet Rødøyløva i motiv- og fargevalg
1856 Røst
I sølv tre oppvoksende svarte skarver inspirert av det gamle sagnet om skarvene på Utrøst
1840 Saltdal
I rødt en gull rognekvist rogn vokser i dalen, kan også være ordspill på at kommunesenteret heter Rognan.
1870 Sortland
I blått en gull borg med tre tårn uten krenelering Sortland som Vesterålens «port» både landveien og sjøveien.
1848 Steigen
I gull tre svarte øksehoder i skrå rekke gjenspeiler tilknytningen til vikingtiden og sammenslåingen av Nordfold, Leiranger og Steigen i 1964
1812 Sømna
I rødt tre sølv kløverblad forent i trepass og er et symbol på jordbruk
1845 Sørfold
I blått et sølv turbinhjul og symboliserer vannkraft
1835 Træna
I rødt tre gull angler, 2-1 symboliserer fiske, og har 9000 år gamle angler funnet i Kirkhelleren som motiv
1824 Vefsn
På svart bunn en sølv hane Hanen var fra 1960 opprinnelig Mosjøens byvåpen, og skal symbolisere årvåkenhet og kamplyst.
1860 Vestvågøy
I blått to opprette og motstilte sølv tørrfisker og er symbol på fiskeri
1816 Vevelstad
I blått tre omvendte svevende sølv sparrer, 2-1 symboliserer kommunenavnet med V for Vevelstad
1857 Værøy
I blått en sølv lundefugl som er hekker i kommunen
1865 Vågan
På blå bunn en vertikalstillet fremadbøyd sølv torsk og symboliserer fiske
1868 Øksnes
I gull to adosserte svarte angler symboliserer fiske
5049 Flatanger
I grønt tre innbøyde sølv sparrer og er en stilisering av båtbauger sett forfra
5036 Frosta
I grønt et gull liljesepter motivet er basert på Frostatingets middelaldersegl der kong Magnus Lagabøte satt med en liljestav i hånden
5014 Frøya
I blått tre sølv angler i skrå rekke og henspiller til fiskeri
5045 Grong
I sølv tre grønne trekanter, 1-1-1 som illuderer grantrær og skogbruk
5055 Heim
Hvit stjerneformet figur på blå bakgrunn. Motivet er inspirert av båter, spirende frø, kongleskjell, fiskeyngel, hav, spydspiss, spade, stjerne, spir, fjordsystemet og blomstring. Blåfargen symboliserer hav
5056 Hitra
I blått et sølv hjortehode øya har en hjortestamme
5026 Holtålen
I rødt en stående sølv rype kommunen egnet for rypejakt
5046 Høylandet
I grønt en oppflygende sølv svane Sangsvaner holder til i kommunen
5053 Inderøy
I rødt fire opprette gull flyndrer, 1-2-1 og symboliserer fjordkultur og dessuten de fire opprinnelige kommunene Mosvik, Inderøy, Sandvollan og Røra
5054 Indre Fosen
Blått med en innbøyd spiss i sølv som ender i et kløverblad og symboliserer samspill mellom sjø og land. Den blå fargen symboliserer Trondheimsfjorden, og det sølvfargede feltet kan både ses som en båtstavn eller skog
5052 Leka
I rødt en vinget gull klo motivet har sin bakgrunn i et (påstått) ørnerov av en 3 år gammel jente i 1932
5037 Levanger
På rød bunn en stående gull hest og henspiller tidligere tiders handel med hester til Jämtland
5042 Lierne
I blått tre stående sølv ryper, to over en Illustrerer småviltjakt av fjellryper som har sterke tradisjoner i kommunen. De tre rypene står for de tre bygdene Lierne består av: Tunnsjøen, Nordli og Sørli.
5031 Malvik
I gull en svart tiur og symboliserer natur og naturopplevelser
5028 Melhus
På rød bunn – i gull, en knestående bueskytter og viser vikinghøvdingen Einar Tambarskjelve som deltok i slaget ved Svolder.
5034 Meråker
I rødt en sølv vogn og symboliserer bergverkets betydning
5027 Midtre Gauldal
I grønt tre sølv kors samlet i form av et gaffelkors og viser dalene som møtes i kommunen
5007 Namsos
På rød bunn et gull elghode og viser til elgbestanden i området
5044 Namsskogan
I svart et gull elggevir
5060 Nærøysund
En blå og en grønn bølge som er flettet inn i hverandre. Grønnfargen og blåfargen symboliserer land(-bruk) og hav(-bruk).
5021 Oppdal
I blått tre motstøtende sølv spisser i form av et gaffelkors og viser hvordan veiene fra Dombås, Sunndalsøra og Trondheim møtes her og gjør bygda til knutepunkt
5059 Orkland
Den grønne tinkturen i våpenet symboliserer jordbruk og skogbruk. Den sølvfargede bølgeformen symboliserer sjø, elv og vann. Tannhjulet i midten symboliserer gammel og ny industri, og inkluderer også havbruk.
5047 Overhalla
I gull sju røde kors som danner en sirkel og er basert på et middelaldersegl
5022 Rennebu
I gull ein svevande omvend raud gaffelkross gjengir en stilisert utgave av Rennebu kirke
5061 Rindal
I grønt en opprett gull klubbe og symboliserer at formannskapslovenes far, John Neergaard, ble født i her
5025 Røros
Kobber (venus-symbol) over korslagt bergjarn og feisel symboliserer bergverksdrift og malmutvinning i Røros kobberverk
5043 Røyrvik
I blått et korset sølv kors inspirert av det sørsamiske solkorset i fra sørsamisk håndverkunst som symboliserer de fire himmelretningene.
5032 Selbu
I sølv 24 svarte spissruter samlet i tre rosetter, 2-1 og viser selburoser
5029 Skaun
Delt blått og sølv ved palisadesnitt viser bautasteinene ved Børsøra
5041 Snåsa
I blått en gull marisko og er en orkidé som har stor utbredelse i kommunen
5006 Steinkjer
I blått en sølv båt med råseil og toppseil. Viser en jekt ettersom jektefart og båtbygging var en viktig næring. Før år 2020 Verrans kommunevåpen
5035 Stjørdal
I rødt en liggende gull lindorm motivet bygger på et middelaldersegl fra 1344
5001 Trondheim
Nidaros' bysegl fra 1200-tallet, tegnet i 1897 og viser en biskop med bispelue og krumstav, samt konge med krone og skålvekt viser kirke og stat
5033 Tydal
I rødt tre gule antoniuskors i skrå rekke som symboliserer kraftlinjemaster
5038 Verdal
På rød bunn et gull kors, utbøyd og tilspisset motivet hentet fra antemensale fra ca. 1300 over kong Olav den helliges død
5057 Ørland
Venstre skrådelt av sølv og svart. Motivet er Rømer-ættens som fru Inger til Austrått tilhørte
5058 Åfjord
I blått, tre oppflygende sølv terner, 2-1. Var tidligere Roan kommunes våpen før sammenslåing til Åfjord.
1547 Aukra
På blå grunn to gull ringar, 1-1 Symboliserer Julsundet og Gossa imellom med blått hav.
1554 Averøy
I rødt tre nedvendte gull pilspisser basert på arkeologiske funn i kommunen, også tolket som symbol på Langøyforliket.
1578 Fjord
Stiliserte bratte fjell ved fjord.
1532 Giske
På blå grunn ei opprett leopardisert gull løve Var våpenmerket til Erling Vidkunnson i Giske-ætten.
1557 Gjemnes
I grønt et gull hjortehode, sett forfra Kommunen er kjent for sin hjortestamme.
1517 Hareid
På blå grunn tre opprette sølv piloddar, to over ein Henspiller på slaget ved Hjørungavåg.
1515 Herøy To motstilte sølv skipsstavner mot blå bakgrunn. Henspiller på funnet av Kvalsund-skipet fra 600-tallet
1579 Hustadvika
«Plogen og Fisken» symboliserer primærnæringene innen landbruk og fiske
1505 Kristiansund
Et Vandløb af en høi Klippe, imod hvilket springer Lax
1506 Molde
Vandsprutende hvalfisk, som driver en tønde for sig
1539 Rauma
I blått tre opprette sølv spisser Stilisering av fjell i Romsdalstindene
1514 Sande
Ei linebøye i sølv på blå botn , symboliserer fiskeri.
1573 Smøla
I rødt to oppflygende sølv måker Hav- og kystkommune.
1525 Stranda
På gull grunn to spisse blå flankar stiliserte fjell og fjord.
1531 Sula
I blått eit sølv skjodhovud med nedvend spiss Våpenet henspiller på kommunenenavnet.
1563 Sunndal
I grønt en sølv malurt , en plante utbredt i kommunen.
1566 Surnadal
På grøn grunn ein skråstilt sølv tvillingstreng laga med taggesnitt
1528 Sykkylven
I sølv ein blå spiss laga med bogeliner Det kileformete feltet ligner på fjorden som kommunen er oppkalt etter,men også silhuetten til fjellet Straumshornet.
1560 Tingvoll
I sølv fem grønne eikeblad i rosett Landets nordligste frittvoksende eikeskog vokser i kommunen.
1516 Ulstein
På blå grunn ein gull bjelke laga med ulvetannsnitt illustrerer kommunenavnet
1511 Vanylven
På grøn grunn ein nedvend sølv spiss laga med bogeliner motivet skal henspille på Vanylvsfjorden.
1535 Vestnes
I raudt med to gullspissar mot venstre skal ligne på stilisert kommunekart.
1577 Volda
På blå bakgrunn pennesplitt og to ljåblad Sammenstilling av Voldas tidligere kommunevåpen som symboliserte utdanning og Hornindals gamle våpen med produksjon av ljåblader.
1520 Ørsta
I blått tre sølv spissruter fjell som speiler seg i sjøen.
1507 Ålesund
Med rød bakgrunn en fjøringfar (båt med fire par årer)
4645 Askvoll
På grøn grunn ein utskrådd gjennombora sølv kross Er basert på Korssundkorset, et steinkors det er knyttet sagn om Olav den hellige.
4641 Aurland
På blå grunn eit avrive sølv geitebukkhovud Geiteholdets betydning.
4648 Bremanger
Firedelt av blått og sølv med virvelsnitt Tilknytning til havet.
4646 Fjaler
På raud grunn to sølv kvelvingsbruer Henspiller på bruene langs den Den Trondhjemske postvei.
4650 Gloppen
På blå grunn ein gåande sølv hest Fjordhesten er kommunesymbol.
4635 Gulen
På blå grunn to utbøygde sølv krossar To steinkors i Eivindvik som er blant de eldste kristne monument landet.
4637 Hyllestad
På blå grunn tre sølv kvernsteinar i skrå rekkje Symbol på jordbruk og kvernsteinproduksjon.
4638 Høyanger
På blå grunn tre sølv flammer i skrå rekkje Symboliserer ild, kraft og vann, som benyttes i aluminiumsindustri.
4602 Kinn
Symboliserer hvordan maritim næring binder de gamle kommunene sammen.
4644 Luster
På blå grunn ein sølv linderanke lagt i sirkel Motivet er hentet fra treskjæringer i Urnes stavkirke.
4642 Lærdal
På raud grunn to gull drakehovud i skrå rekkje Motivet fra taket på Borgund stavkirke.
4640 Sogndal
På blå grunn ein oppveksande skipsstamn Form på fjorden kan både tolkes som en S, en elv som renner ned fjellsiden eller et skispor.
4636 Solund
På sølv grunn fem blå spissruter Motiv fra Losna-ætten sitt våpen
4649 Stad
En halv hvit hest og et kvinnehode i hvitt mot blå bakgrunn. Viser fjordhestens tilknytning til kommunen. Kvinnehodet er St. Sunniva, som fikk helgenkultus med utgangspunkt i Selje kloster.
4651 Stryn
På grønn grunn ein venstre skråstilt gull lindekvist med fire blad Gjenspeiler edelløvskogen i kommunen.
4647 Sunnfjord
Fire vassdrag: Nausta, Gaula, Anga og Jølstra møtes og går sammen.
4639 Vik
På grøn grunn tre skråstilte gull lauvknivar og skal symbolisere ressursutnytting.
4643 Årdal
På raud botn ein gull trillingstreng med ormeband-skurd , symboliserer kraftutbygging.
4631 Alver
bru og båt i sølv med blå bakgrunn. Bru og båter holder Radøy, Meland og Lindås sammen.
4627 Askøy
Grønt asketre på en øy mot sølv bakgrunn, som illustrerer kommunens navn.
4625 Austevoll
På blå grunn fire sølv silder på skrå oppover, 1-2-1 og viser til de rike fiskeritradisjonene.
4632 Austrheim
På blå grunn tre sølv bjelkar bøygde oppover . Disse symboliserer broene som binder kommunen sammen.
4601 Bergen
Et gullkantet rødt skjold med en tretårnet sølvfarget borg over gullfargede syv fjell.
4624 Bjørnafjorden
En gull båt over to spiraler på blå bakgrunn. Symboliserer oselvarbåten, rosemaling, jettegryter og nærhet til fjorden.
4613 Bømlo
Et sølv sjøblad på rød bunn. Forestiller bladet av en vannlilje som er utbredt i mange tjern og vann. Trekløveret symboliserer sammenslåingen av Bremnes, Moster og (gamle) Bømlo i 1963
4619 Eidfjord
På blå grunn eit sølv reinsdyrgevir Reinsdyrs betydning for næringsgrunnlaget.
4611 Etne
Deling av blått og sølv med duestjertsnitt. Symboliserer samhold og henspiller på de sammenslåtte kommunene Etne og Skånevik.
4633 Fedje
På blå grunn to skrått framveksande sølv årar Symboliserer Kyst-Norge.
4615 Fitjar
Gull hjelm mot blå bakgrunn og henspiller på den forgylte hjelmen Håkon den gode bar i slaget på Fitjar i 961.
4617 Kvinnherad
På sølv grunn ein blå gaffelkross laga med bølgjesnitt Symboliserer elvene i kommunen.
4634 Masfjorden
På raud grunn tre gull heldrer stilte i trepass og symboliserer samhold.
4629 Modalen
På grøn grunn tre sølv spadar, 2-1 Henspiller på jordbruk og sanduttak.
4630 Osterøy
I sølv tre blå økser med blada ned, 2 – 1 Illustrerer lange tradisjoner for bygningsarbeid.
4623 Samnanger
På raud grunn seks gull dråpar som lagar ein sirkel Symbol på kraftproduksjon og en tidligere nedbørsrekord.
4614 Stord
På raud grunn ein gull kristtorn-kvist som vokser på øya.
4612 Sveio
På raud grunn ei kløyvd sølv lilje og er hentet fra et våpen brukt av lavadelsmannen Jon Gautesons hylling av Christian 4. i 1591.
4616 Tysnes
En sølv sparre over to korslagte sølvøkser mot en blå bakgrunn. Øksene er fra seglet til onarheimsgildet.
4618 Ullensvang
Tre franske liljer med stolpe i kvitt på blå bakgrunn. De tre tidligere kommunene og med Folgefonna mellom, fargene er blått for fjord og hvitt for bre, snø og fruktblomster.
4620 Ulvik
På raud grunn åtte gull spissruter i rosett for folke- og husflidskunst.
4628 Vaksdal
På gull grunn tre opprette svarte skytlar og er symbol på tekstilindustri.
4621 Voss
Hardingfela er den viktige folkemusikktradisjonen knyttet til kommunen
4626 Øygarden
Ei blå fyrlykt på sølv bakgrunn skal henspille på ambisjonen om at «Øygarden er ett fyrtårn i vest»
1114 Bjerkreim
På grøn grunn ein opprett sølv bjørkekvist med sju blad og fire raklar Våpenet er inspirert av kommunenavnet.
1145 Bokn
Varde i sølv på blå bunn. Inspirert av forment på fjellet Boknafjellet,blått hav og sølvfarget fisk.
1101 Eigersund
På grønn bunn et opprett gull eikeblad Eigerøya var rik på eikeskog.
1122 Gjesdal
I blått et sølv værhode sett forfra viser betydningen av sauehold og tekstilproduksjon har hatt.
1106 Haugesund
Tre flygende sølvmåker mot blå bakgrunn, som viser sildefiske og sjøfart.
1133 Hjelmeland
På raud grunn ein gull andreaskross, laga med trilling strengar Håndverkstradisjonen flettverk som gjerne ble brukt til jærstolens sete og sponkorger.
1119 Hå
Et sølv vinsjestativ mot svart bakgrunn. Stubbebryter (steinbukk) brukt for å rydde land.
1149 Karmøy
I rødt et sølv gitterkryss Knuten symboliserer øyas rolle som kommunikasjonsknutepunkt, «Karmen» på kommunenavnet og korset på Avaldsnes kirke.
1120 Klepp
På blå botn ein svevande, utskrådd gul kross Motiv fra steinkors i kommunen.
1144 Kvitsøy
I blått tre sølv fyrlykter, 2-1 Kvitsøy fyr er et av landets eldste fyr.
1112 Lund
I grønt tre gull eikenøtter i trepass
1127 Randaberg
I blått 14 sølv mynter langs randen Myntfunn fra gravrøyser ved rullesteinsstrender
1108 Sandnes
På grønn bunn en sølv leirgauk stedet har siden 1784 hatt leirvareindustri.
1135 Sauda
I blått en verikal sølv trillingstreng med bredtannet snitt Viser vannkraft.
1111 Sokndal
I gull tre svarte hakker, 2-1 Symboliserer bergverk og jordbruk
1124 Sola
I blått to sølv bjelker dannet ved et omvendt dobbelt buesnitt Hav og bølgetopper
1103 Stavanger
En gull vinranke på blå bakgrunn. Stavangers segl fra 1591
1130 Strand
På sølv bunn tre røde vasshjul, to over ett Symboliserer vannkraft.
1134 Suldal
I raudt ein gull bølgjeforma trillingstreng, skråstilt høgre venstre Illuderer Suldalslågen
1146 Tysvær
På blå grunn ein oppveksande sølv hegre gjengir et oppnavn tildelt innbyggerne.
1151 Utsira
I blått et kors dannet ved fire motstøtende sølv spisser. Lys fra fyrtårn.
1160 Vindafjord
Åttedelt av sølv og raudt ved virvelsnitt motivet er en kombinasjon av Ølen kommunes og fargene fra gamle Vindafjord kommunevåpen.
4216 Birkenes
I grønt en oppvoksende sølv bjørkekvist med tre blader
4220 Bygland
På grøn grunn ei oppspringande gull gaupe
4222 Bykle
Grøn grunn strødd med sølv dropar
4219 Evje og Hornnes
På gull grunn to svarte vogner, 1-1
4214 Froland
I grønt et sølv ekorn
4211 Gjerstad
På raud grunn tre opprette sølv knivar
4226 Hægebostad
På raud grunn to gull sverd med oddane ned
4218 Iveland
I grønt en skråstilt sølv hammer
4227 Kvinesdal
I blått et sølv gaffelkors dannet ved taggesnitt
4215 Lillesand
I blått tre sølv ankere forent i trepass
4205 Lindesnes
I blått et oppvoksende sølv fyrtårn
4225 Lyngdal
I grønt en stående sølv ku
4228 Sirdal
I grønt tre oppflygande sølv ryper, 2 – 1
4213 Tvedestrand
I blått en oppflyvende sølv terne
4221 Valle
På raud grunn fem gull Andreas-krossar, 2-1-2
4212 Vegårshei
I rødt en sittende sølv rev
4217 Åmli
På blå grunn ein oppreist sølv bever med hovudet vendt bakover
4224 Åseral
På grøn grunn ein sølv hestesko
3811 Færder
Sølv/hvit fokk på blå bunn viser tilknytning til maritim næring.
3802 Holmestrand
Sjø og eikeløv som skal vise tilknytningen til både skog og sjø.
3801 Horten
Rød rose fra byens hager og krigsskip og fort som viser marinens hovedstasjon på Karljohansvern.
3805 Larvik
Kommunevåpenet heter Sølvdråper, og symboliserer vannveien, treet, havner, akset og samfunnet.
3804 Sandefjord
I gull i en oppvoksende båt en hvalfanger med hevet harpun, alt i svart Motivet fra Hvalfangstmonumentet.
3803 Tønsberg
Viser en stavn og en spire
3813 Bamble
I blått et gull skipsratt
3815 Drangedal
I grønt to gull furukongler, 1-1
3823 Fyresdal
På grøn grunn to skråstilte sølv øksar, 1-1
3819 Hjartdal
På grøn grunn ein ståande sølv hjort
3814 Kragerø
På svart bunn en sølv galei.
3821 Kviteseid
På gull grunn eit svart låsskilt
3822 Nissedal
På gull grunn tre raude nisseluer, 2-1
3816 Nome
Venstre skrådelt av sølv og blått ved trappesnitt
3820 Seljord
På raud grunn ein gull sjøorm
3812 Siljan
I grønt tre opprette sølv sagblad
3818 Tinn
I sølv fem blå dråper, 3-2
3824 Tokke
På gull grunn ein gåande svart bjørn
3825 Vinje
På blå grunn ein sølv geitebukk
3005 Drammen
Sølv søyle på sølv fjellgrunn korslagt med sølv nøkkel og vikingsverd mot en blå bakgrunn. Skriften "In Fide et Justitia Fortitudo" betyr "i tro og rettferd ligger styrke"
3050 Flesberg
I grønt to adosserte sølv tømmerklaver
3039 Flå
I sølv et svart bjørnehode, sett forfra
3041 Gol
På gull grunn tre opprette svarte lyklar med skjegget ned, to over ein
3042 Hemsedal
På raud grunn eit gull gaupehovud sett frå framsida
3044 Hol
På blå grunn tre sølv ambolter, 1-1-1
3038 Hole
I rødt fire gull kroner, 1-1-1-1
3046 Krødsherad
I blått et gull Andreaskors
3049 Lier
På rød bunn 5 sølv roser (epleblomster) og 5 sølv knopper på stilker fra et midtpunkt
3047 Modum
I blått en sølv trillingstreng, skråstilt venstre-høyre, dannet ved bølgesnitt
3040 Nesbyen
Liggende gullspiss vendt mot heraldisk høyre, mot rød bakgrunn. Tett- og kirkestedet på et nes ved Hallingdalselva har gitt navn til kommunen
3052 Nore og Uvdal Venstre skrådelt, første felt har et grønt stabbur mot en gull bakgrunn, andre felt har et gull vannhjul mot grønn bakgrunn. Jordbruk og skogbruk.
3007 Ringerike
Området var kjent høvdingesete i sagatiden, og ringen både tegn på høvdingverdighet og kommunenavnet.
3051 Rollag
I rødt to gull spisser som møtes i øvre skjoldrand Stilisert varde av tre.
3045 Sigdal
I blått et gull treberg Stilisering av fjellet Andersnatten
3048 Øvre Eiker
På blå bunn en sølv eikekvist med tre blader og to nøtter Motivet henspiller på kommunenavnet.
3043 Ål
På raud grunn tre enkelttinda sølv ruter, 1-1-1 Åklemønster kjent fra husflidskunst. Symboliserer kirkesognene Ål, Leveld og Torpo
3024 Bærum
I grønt et sølv tårn uten krenelering
3035 Eidsvoll
I grønt en gull skålvekt
3028 Enebakk
I grønt fire sølv firblad, 1-2-1
3022 Frogn
I blått en sølv bjelke dannet ved tindesnitt i overkant
3032 Gjerdrum
I grønt et sølv gjerde
3037 Hurdal
I grønt en gull grankongle
3029 Lørenskog
På gull bunn et rødt vasshjul
3036 Nannestad
I grønt en gull hestehovplante
3034 Nes
I grønt tre kvistede gull trestammer stilt i trepass
3023 Nesodden
I blått en sølv spiss
3031 Nittedal
I grønt en sølv tvillingstreng skråstilt venstre høyre
3027 Rælingen
I grønt en oppvoksende gull høygaffel med tre tinder
3019 Vestby
I rødt tre gull kløverbladkors, to over ett
3021 Ås
I rødt tre sølv spissruter, to over en
3012 Aremark
I sølv to blå elger i skrå rekke venstre høyre
3004 Fredrikstad
På rød bunn en oppreist gull bjørn foran en gull borg
3011 Hvaler
I blått en sølv båt med mast og stag
3013 Marker
I blått to sølv tømmerhakejern skrått oppad
3016 Rakkestad
Delt av gull og grønt ved kløverbladsnitt
3017 Råde
En gull skråbjelke på grønn bunn. Skråbjelken symboliserer morenen som går gjennom Råde, mens grønnfargen står for det frodige landskapet i kommunen.
3003 Sarpsborg
På gull bunn en gående svart bjørn over en svart borg
3015 Skiptvet
I rødt en opprett sølv lindorm
3018 Våler
Slektsvåpenet Bolt med halv lilje og to sparrer
3428 Alvdal
I blått to skrått framvoksende sølv ski Et av landets eldste arkeologiske skifunn herfra, og skal markere Alvdal som skikommune.
3416 Eidskog
På sølv bunn en sort orrhane med hodet vendt bakover og symboliserer skog, skogsdrift og dyreliv.
3420 Elverum
I rødt ei gull ugle med utslåtte vinger
3425 Engerdal
I grønt et gull bogtre Symboliserer samarbeidet mellom hest og menneske i tradisjonelt og i friluftsliv.
3429 Folldal
I rødt en skrått framvoksende gull hakke Symboliserer betydningen av jordbruk og bergverk.
3417 Grue
Venstre skrådelt av sølv og grønt ved buet ulvetannsnitt Symboliserer fortidens svedjebruk og kirkebrann i 1822.
3403 Hamar
En svart orrfugl med flakte vinger i toppen av et grønt furutre med naturfarget stamme, alt på sølv bunn
3401 Kongsvinger
Viser Kongsvinger festning og Glomma
3412 Løten
I rødt et gull drikkehorn som symboliserer bondekultur.
3414 Nord-Odal
I gull to svarte tømmersakser, 1-1 som symboliserer skogsdriften.
3424 Rendalen
I blått to sølv reinsdyrhoder, 1-1 rein er vanlig i kommunen, og antallet, 2, symboliserer at kommunen er sammenslått av to kommuner før 1965.
3411 Ringsaker
I rødt en stående sølv elg
3413 Stange
I grønt en sølv ard
3423 Stor-Elvdal
I grønt to skråstilte sølv tømmersager
3415 Sør-Odal
I rødt tre gull nøkler stilt i trepass
3426 Tolga
I rødt ei gull klokke
3421 Trysil
I blått to oppvoksende sølv skistaver
3427 Tynset
I blått et oppvoksende sølv elghode
3419 Våler
I rødt en nedvendt vinget gull pil
3422 Åmot
I grønt tre opprette gull økser, 2-1
3418 Åsnes
Tre fløterhaker mot gull bakgrunn. Motiv basert på 300 års næringsvirksomhet med tømmerfløting i vassdragene Flisa, Kynna og Glomma.
3431 Dovre
I sølv en svart moskus. Kommunen er kjent for sin moskusstamme.
3450 Etnedal
På blå grunn ei gull kvelvingsbru stilisering av Lunde bru.
3441 Gausdal
Delt av blått og sølv ved enkelt trappesnitt skrått utover viser typiske fjellformasjoner Skeikampen og Langsua
3407 Gjøvik
På blå bunn en svømmende sølv svane Fargebruken henspiller på at Gjøvik siden 1900-tallet har vært omtalt som "den hvite by ved Mjøsa".
3446 Gran
I rødt to gull spisser som ender i kløverbladkors Symboliserer søsterkirkene på Gran.
3053 Jevnaker
I rødt tre sølv pokaler, to over én
3432 Lesja
På sølv grunn blå skjoldfot med spiss oppover som er en stilisering av spiret på Lesja kirke.
3405 Lillehammer
Birkebeiner foran en hvit og blå bakgrunn. Til minne om hvordan Håkon Håkonsson ble reddet ut av området av birkebeinere på ski i 1206.
3434 Lom
På blå grunn tre sølv skjeltrekor siden kommunen er nedbørsfattig har slike vanningsspader av tre blitt brukt for å spre vann på åkeren
3054 Lunner
I rødt en gull liljekonvall symboliserer vår, grotid og jordbruk.
3451 Nord-Aurdal
På gull grunn tre blå fembladingar, 2-1 De tre snøsøteblomstene henspiller på tettstedene Fagernes, Leira og Aurdal.
3436 Nord-Fron
En hest i gull mot rød bakgrunn. Norsk hesteavssenter ligger i Sikkilsdalen.
3448 Nordre Land
I blått to oppvoksende adosserte gull fløterhaker Tømmerfløting var tradisjonelt en viktig næringsvei.
3439 Ringebu
I rødt en oppvoksende tretunget gull flamme Symboliserer varder og ildtenning i krigstid
3437 Sel
Sagnfiguren Pillarguri i gult på blå bunn varsler med lur skottenes posisjon ved Slaget ved Kringen i 1612.
3433 Skjåk
På blå grunn eit sølv firblad Treskjæringsmotivet akantusranke
3447 Søndre Land
Tre skråstilte kvistede gull trestammer på blå bakgrunn. Henvisre til skogbruk
3449 Sør-Aurdal
I blått et gull relikvieskrin Hedalskrinet i Hedalen stavkirke fra 1200-tallet.
3438 Sør-Fron
På grøn grunn ei skråstilt sølv klubbe Fra historie i Snorres kongssagaer om kong Olav Haraldssons møte med Dale-Gudbrand i år 1021.
3454 Vang
På blå grunn tre skråstilte gull sverd omgjevne av gull liljebord Skal fra 1309 ha vært brukt som symbol av ridderen Sigvat på Leirhol
3452 Vestre Slidre
På blå grunn eit sølv sjøblad omgjeve av sølv bord laga med taggesnitt Motiv fra Slidredomen
3443 Vestre Toten
I grønt to sølv kniver skråstilt venstre-høyre Toten hadde håndverkstradisjoner for knivmaking
3435 Vågå
På raud grunn eit springande gull reinsdyr på skrå oppover bukkerittet på Gjendineggen
3442 Østre Toten
I grønt en sølv potetplante Potetdyrking viktig næringsvei.
3453 Øystre Slidre
Dekt av blå og sølv skjell Valdres har flere brudd av skiferstein.
De årlige utgavene av NAF Veibok har beskrivelse og forklaring av kommunevåpen i faktaboksen om hver kommune. Disse kapitlene er kvalitetssikret av kommunene, og er brukt som kilde symbologi hvor ikke annet er oppgitt.