Kongelig forordning

I dag er Kongelig forordning et tema som interesserer et bredt spekter av mennesker. Fra fagforskere til allmennheten har Kongelig forordning fanget oppmerksomhet og blitt gjenstand for debatt og refleksjon. Med en betydelig innvirkning på forskjellige områder, har Kongelig forordning generert et bredt spekter av meninger og har vekket interesse for å utforske dens ulike fasetter. I denne artikkelen vil vi utforske Kongelig forordning og dens implikasjoner i dybden, med sikte på å belyse dette temaet som er så relevant i dag.

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Kongelig forordning eller dekret er et pålegg fra kongen som gjelder som en lov. Dette var måten å fastsette lover og regler på i eldre tider, da kongene hadde enevoldsmakten.

I dag har regjeringen den reelle myndigheten, etter at Stortinget har gjort vedtak. Lover skal likevel være signert av kongen for å ha gyldighet. Forordninger skal være utledet av lover og håndheves under henvisning til disse.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.