Kongevegen over Filefjell er navnet på den gamle vegen over Filefjell (et fjellområde mellom Lærdal og Valdres i Norge). Filefjell er en av de historiske hovedrutene mellom Vestlandet og Østlandet. Kongevegen over Filefjell var den første kjørevegen mellom Østlandet og Vestlandet.
På grunn av det stedvis våte og myrete landskap i dalbunnen, går den gamle vegen lenger opp i fjellet enn den moderne asfalterte veien i dag, og den gamle stien brukes fremdeles til fjellvandring. Første postrute ble lagt her i 1647. Veien fikk offisiell status som hovedvei i 1791.
Maristova i Filefjell (bygget på oppdrag fra Margrete I av Danmark 1390) og Nystuen i Vang (først nevnt i 1627, men antas å være mye eldre) er gjestehus for reisende langs veien. Vertene ved overnattingsstedene ble underholdt av kongen for å betjene reisende langs veien. Denne ordningen varte til 1830.[trenger referanse]
Kongevegen fra 1793 gikk frem til 1843 over Murkløpphøgda (Murklopphaugen) og nådde på sitt høyeste rundt 1250 moh. Fra 1843 ble traseen mellom Maristova og Kyrkjestølane (Sankt Thomaskirken på Filefjell) lagt gjennom Smedalen langs Smedalsvatnene. I dag går E16 også gjennom Smedalen, noen steder i samme løp som Bergenske, og noen steder ved siden av. Over Murklopphøgda står Kongevegen uberørt og ligger omtrent som da den ble bygget mellom Kyrkjestølane og Maristova. Ved stiftsgrensa nær veiens høyeste punktet ble det med stor kostnad og anstrengelse reist en støtte etter at veien var ferdig. Stifsstøtta kostet til sammen 245 riksdaler, omtrent det samme som tre års budsjett for Filefjellsvegen. Den er laget av marmor fra Lier (som også leverte marmor til Marmorkirken i København), men utformet og gjort ferdig i København. Støtta måtte skjæres i flere deler før den ble fraktet til fjells.[trenger referanse] Stiftsstøtta (eller stiftsdelesteinen) ble i 1932 flyttet til bilveien nede i Smedalen og i 1973 flyttet tilbake til det opprinnelige stedet ved stiftsgrensen.
Som veisjef for hele Østlandet ga Peder Anker i 1792 den unge løytnant Johan Jørgen Krohn i oppdrag å lede arbeidet med den østfjellske delen av den nye den bergenske kongeveien mellom Christiania og Bergen. Møllerup ledet arbeidet på Valdressiden 1789-1792. Anleggsarbeidet gikk over et stort område fra Randsfjorden, via Etnedal, over åsen til Fagernes, langs Vangsmjøsa og helt til stiftsgrensa på Filefjell. På det meste hadde Krohn 25 soldater og over 100 utkommanderte bønder i arbeid. Anleggsarbeidet ble stort sett bare utført i den snøfrie tiden mai/juni til september/oktober.
Arbeidet på vestsiden ble ledet av Wilhelm Jürgensen, også han offiser. Jürgensen bodde stort sett på Maristova mens arbeidet pågikk og Hammer Rikke bygget ny Maristove i 1791-1792 med eget rom kun til bruk for kongen. Generalvegmester Christopher Johannes Hammer sto bak prosjektet fra vestsiden. Hammer var generalvegmester i Bergen stift fra 1787. Jürgensen hadde omkring 50 mann i den militære kommandoen. Anlegget av den nye veien var en stor ekstra belastning for bøndene i Lærdal blant annet fordi veiarbeidet falt sammen med onnearbeid på gårdene og de uteble ofte fra arbeidet. Jürgensen brukte stokkepryl og ila bøndene bøter. På vestsiden var det tre vanskelig partier: Raugaldene i den trange dalen mellom Maristova og Borlaug, nedenfor Borgund stavkirke og i Galdene. I Raugaldene ble veien lagt på stokker over et svaberg. Mellom stavkirken og Husum ble veien flyttet fra «Sverrestigen» til et trangt og bratt skar kalt Vindhella. Gjennom Galdene mellom Husum og Seltun ble veien over flere kilometer lagt gjennom ur og over svaberg. «Gald» eller «galde» er et dialektord trolig med opphav i norrønt og betyr smal vei, klippevei eller fjellvegg.