I Kongshavns artikkel nedenfor vil vi utforske et bredt spekter av emner og perspektiver knyttet til dette elementet. Fra dens innvirkning på samfunnet, til dens historiske opprinnelse, gjennom dens nåværende og fremtidige implikasjoner, vil vi behandle alle relevante aspekter knyttet til Kongshavn omfattende. Gjennom en dyp og grundig analyse tar vi sikte på å kaste lys over dette emnet og gi leseren en fullstendig og nyansert visjon som lar dem forstå kompleksiteten og relevansen i den aktuelle konteksten. Uansett din spesifikke interesse for Kongshavn, er vi sikre på at du vil finne verdifull informasjon og innsikt i din forståelse av emnet i denne artikkelen.
Kongshavn er et område innunder Ekebergskråninga i Oslo. Området utgjøres av kaiområdet mellom Sjursøya i sør og Loelvas utløp i nord, samt bebyggelsen i Karlsborgveien på oppsiden av Mosseveien. Nord for dette ligger Grønlia (som er del av Bjørvika-planområdet). Kaiområdet ligger i Bydel Nordstrand mens bebyggelsen i Karlsborgveien ligger i Bydel Gamle Oslo.
Håkon Håkonssen brukte den naturlige havnen i Kongshavn i 1240, og Christian II la flåten sin i Kongshavn da han beleiret Akershus festning. Men det er ikke kjent om det var en permanent havn i området i middelalderen. Før Mosseveien ble bygget rundt 1850 var det ikke mulig å ta seg langs land inn til byen, men man måtte gå opp dagens Karlsborgveien til der hvor sjømannsskolebygningen ligger i dag, og derfra ned til byen.
Historisk var området en del av gården Jomfrubråten, inntil det ble skilt ut i 1747. Fra omkring 1750 og til 1830-årene var Kongshavn et godt besøkt vertshus, før det på midten av 1800-tallet igjen ble delt opp i flere eiendommer.
Bebyggelsen på nedsiden av Mosseveien ble revet i 2011 for å gi plass til ny atkomst til Sydhavna. Det er antatt at det eldste huset her var fra 1700-tallet. Den sørligste av bygningene skal ha vært bygget i 1830 som forlystelsesstedet Kongshavn bad.
Sterke krefter arbeidet for vern av området ut fra kultur- og naturvernhensyn, men lyktes ikke. Her sto bebyggelse fra samme tidsepoke og type som den revne trehusbebyggelsen på Enerhaugen. Området har også en enestående jettegryte som skapte stor, internasjonal oppmerksomhet i kjølvannet av oppdagelsen i 1873. I sagalitteraturen nevnes Kongshavn Ekebergstøa, det vil si plass ved Ekebergstranda der man kan dra opp skip. Forøvrig har Kongshavn vært kjent for sin særegne flora.[trenger referanse]
Opprinnelig var Kongshavn en del av Fjordbyens planområde, men ble tatt ut av Fjordbyplanen av byrådet i januar 2006. Området inngår i dag i containerhavnprosjektet Sydhavna etter endelig vedtak av bystyret i august 2009. For å sikre bedret ankomst til Sydhavna, er det i planene forutsatt rivning av all bebyggelse i Kongshavn for å ta imot anslagsvis 10 000 kjøretøyer i døgnet. Havneveien på strekningen fra Alnas utløp til Ormsundveien fikk i 2010 navnet Kongshavnveien.