Kongsvingerbanen
I våre dager har Kongsvingerbanen blitt et tema med stor interesse og relevans i samfunnet. Over tid har Kongsvingerbanen spilt en avgjørende rolle i ulike aspekter av dagliglivet, og påvirker mennesker i alle aldre og livsstiler. Ettersom Kongsvingerbanen fortsetter å utvikle seg og tilegne seg ulike dimensjoner, er det viktig å analysere dens innvirkning på ulike områder, fra helse til økonomi. I denne artikkelen skal vi se nærmere på de mange fasettene ved Kongsvingerbanen og dens innflytelse på hverdagen, samt fremtidsperspektivene den kan bringe.
| Kongsvingerbanen | |||
|---|---|---|---|
 Kongsvinger stasjon | |||
| Info | |||
| Land |  Norge | ||
| Type | Jernbanelinje | ||
| Status | I drift | ||
| Utgangsstasjon | Lillestrøm stasjon | ||
| Endestasjon | Charlottenberg stasjon | ||
| Antall stasjoner | 17 | ||
| Drift | |||
| Åpnet | 1862 | ||
| Eier | Bane NOR | ||
| Operatør(er) | Vy, SJ AB, Värmlandstrafik, CargoNet, Hector Rail | ||
| Type trafikk | Personal, Gods | ||
| Teknisk | |||
| Kjørestrøm | 15 kV, 16⅔ Hz | ||
| Sporvidde | 1 435 mm (normalspor) | ||
| Lengde | 115 km | ||
| Største stigning | ø 5 ‰ (Sørumsand–Seterstøa) maks 13 ‰ (km 59,067 ved Årnes) | ||
| Broer | 62 | ||
| Tunneler | ingen | ||
| Planoverganger | 70 | ||
Kongsvingerbanen er jernbanestrekningen som går mellom Lillestrøm og grensen ved Charlottenberg. På svensk side anslutter Värmlandsbanan til Laxå i Sverige.
Fakta
Banen ble åpnet til Kongsvinger 3. oktober 1862 og er Norges eldste normalsporede statsbane. Hovedbanen var rett nok åpnet som normalsporbane tidligere, men den var en privatbane frem til 1926. (Hamar-Grundsetbanen åpnet 23. juni 1862, men var smalsporet frem til 1919). Grensebanen ble åpnet i 1865 til den svenske grensen ved Charlottenberg. I 1871 ble banen klar på svensk side og Oslo tilknyttet til Stockholm med jernbane. Solørbanen til Elverum stasjon greiner av på Kongsvinger stasjon.
Banen er 114,7 km lang (fra Lillestrøm, medregnet Grensebanen) og ble elektrifisert i 1951. Hele strekningen fra Lillestrøm til Charlottenberg er på 121,7 km.
De viktigste stoppestedene langs Kongsvingerbanen er Fetsund, Sørumsand, Årnes, Skarnes og Kongsvinger.
Banen trafikkeres av:
- Vy lokaltog linje L14, med én tur per time Asker–Oslo-Kongsvinger pluss 2 rushtidstog med stopp på alle stasjoner (Tuen og Bodung betjenes bare av rushtidstog). Togene kjøres hovedsakelig med Vy Type 75.
- Värmlandstrafik (operert av Vygruppens svenske datterselskap Vy Tåg) har togtilbud mellom Kongsvinger stasjon og Karlstad.
- SJs tog fra Oslo til Stockholm med stopp på Kongsvinger.
- Mellom Oslo og Kongsvinger kan de samme billetter brukes på alle tog.
- Banen har også gjennomgående godstrafikk som tømmertransport fra Solør.
- Tidligere gikk tog som Linx, Kungspilen og Unionsexpressen her.
Det er forslag om å bygge en ny høyhastighetsbane Lillestrøm-Arvika. Det skulle redusere banelengden til Karlstad og Stockholm med 50 km og reisetiden med 1 t 10 min. Dette bygges sannsynligvis ikke før 2030, da andre prosjekter er høyere prioritert.
Kongsvingerbanen er en av de fire norske jernbanestrekningene som er fastlagt av UNECE som internasjonal hovedtransportstrekning.
Linjekart
| Tegnforklaring | |||||||||||||
| |||||||||||||
|
0,27 km | Oslo S (1854) | |||||||||||
|
Hovedbanen | ||||||||||||
|
|
20,95 km | Lillestrøm (1854) | 109,0 moh. | ||||||||||
  
|
Hovedbanen/Gardermobanen | ||||||||||||
|
120 Jernbanegata (ca. 30 m) | ||||||||||||
  
|
sidespor til Lillestrøm industriområde | ||||||||||||
 
|
|||||||||||||
|
|||||||||||||
 
|
 Sørumsneset bru
| ||||||||||||
 
|
Jernbrua (over Leira, ca. 60 m) | ||||||||||||
|
24,40 km | Tuen (1931) | |||||||||||
 
|
Tuen bruk | ||||||||||||
|
Tuenveien | ||||||||||||
|
Nordåkre (1935) | ||||||||||||
|
25,16 km | Åkrene blokkpost | |||||||||||
|
Ekornes fabrikksidespor | ||||||||||||
|
|
Fv1500 Lundveien | ||||||||||||
|
|
27,58 km | Nerdrum (1931) | |||||||||||
|
Fv1500 Lundveien | ||||||||||||
|
|
 Fetveien
| ||||||||||||
|
|
29,11 km | Fetsund (1862) | 107,4 moh. | ||||||||||
|
|
Fetsund bru (1919, 420 m) over Glomma | ||||||||||||
|
|
29,91 km | Svingen (1931) | |||||||||||
|
|
Varå (1932) | ||||||||||||
|
|
Holter (1932) | ||||||||||||
|
33,47 km | Roven | |||||||||||
|
|
34,19 km | Guttersrud (1931) | |||||||||||
|
|
Lystad (1932) | ||||||||||||
|
|
Østby (1932) | ||||||||||||
|
|
172 Sørumsandveien | ||||||||||||
 
|
37,53 km | Sørumsand (1892) | 120,1 moh. | ||||||||||
 
|
Urskog–Hølandsbanen (Museumsbane) | ||||||||||||
|
|
171 Blakerveien | ||||||||||||
|
|
Bingsfoss (-1942) | ||||||||||||
|
|
Fossåa (ca. 110 m) | ||||||||||||
|
|
41,98 km | Blaker (1862) | 114,3 moh. | ||||||||||
|
|
45,11 km | Rånåsfoss (1918) | 122,5 moh. | ||||||||||
|
|
Fossekroken | ||||||||||||
|
|
Fv1482 Borgenveien | ||||||||||||
|
|
46,87 km | Auli (1974) | |||||||||||
|
|
Grøndal (1932) | ||||||||||||
|
|
48,87 km | Haga (1862) | 126,4 moh. | ||||||||||
|
|
175 Nedre Hagaveg (ca. 15 m) | ||||||||||||
|
|
Haugen (1932) | ||||||||||||
|
|
Stubberud (1932) | ||||||||||||
|
|
53,38 km | Bodung (1913) | 126,6 moh. | ||||||||||
|
|
Stensboddingveien | ||||||||||||
|
Nes kommunale industriområde | ||||||||||||
|
|
54,46 km | Folvell (1932, blokkpost) | |||||||||||
|
|
Brauter (1932) | ||||||||||||
|
|
Velvang (1932) | ||||||||||||
|
|
Fjuk (1932) | ||||||||||||
|
|
175 Bruvegen (ca. 20 m) | ||||||||||||
|
|
58,46 km | Årnes (1862) | 127,1 moh. | ||||||||||
|
|
Husmo (1933) | ||||||||||||
|
|
Sagstuåa (ca. 60 m) | ||||||||||||
|
|
Fv1581 Funnefossvegen | ||||||||||||
|
|
Funnefoss (1933) | ||||||||||||
|
|
Gamle Sundveg | ||||||||||||
|
67,17 km | Seterstøa (1862) | 135,4 moh. | ||||||||||
|
Akershus Innlandet | ||||||||||||
|
|
73,35 km | Disenå (1865) | 134,7 moh. | ||||||||||
|
|
Disen kommunal vei | ||||||||||||
|
|
Fv1946 Bruksvegen | ||||||||||||
|
|
sidespor til Brødrene Hetland | ||||||||||||
|
|
79,24 km | Skarnes (1862) | 138,0 moh. | ||||||||||
|
|
24 Glomvegen (ca. 15 m) | ||||||||||||
|
|
Mangåa (ca. 60 m) | ||||||||||||
|
|
Mangbakken (1936) | ||||||||||||
|
|
175 Sandervegen | ||||||||||||
|
83,55 km | Mangå sag og høvleri | |||||||||||
|
|
Fv1941 Rønningsvegen | ||||||||||||
|
|
87,22 km | Sander (1862) | 141,7 moh. | ||||||||||
|
|
Fv1950 Kroksrudvegen | ||||||||||||
|
|
Mellandsmo (1946) | ||||||||||||
|
|
Mellandsåa (ca. 45 m) | ||||||||||||
|
|
92,37 km | Galterud (1864) | 140,4 moh. | ||||||||||
|
|
175 Mellandsvegen og Skyrudåa (ca. 65 m) | ||||||||||||
|
|
Fv1954 Kraftverkvegen | ||||||||||||
|
 Gulli bru
| ||||||||||||
 
|
Siva-anlegget | ||||||||||||
|
|
Kurudsand bru
| ||||||||||||
|
|
196 Kongsvinger bru | ||||||||||||
|
Vingertunnelen
| ||||||||||||
|
|
100,28 km | Kongsvinger (1862) | 148,1 moh. | ||||||||||
|
|
 Østre Solørveg
| ||||||||||||
|
|
Solørbanen til Elverum | ||||||||||||
|
|
Vingersjø (1932) | ||||||||||||
|
|
105,70 km | sidespor til Tarven grustak | |||||||||||
|
|
Tarvanelva (ca. 35 m) | ||||||||||||
|
|
Fv2003 Granlivegen | ||||||||||||
|
|
107,15 km | Granli (1898) | |||||||||||
|
|
Gropa grustak | ||||||||||||
|
|
107,39 km | Granli blokkpost | |||||||||||
|
|
Fv1992 Austmarkavegen | ||||||||||||
|
|
Gjermshus (1932) | ||||||||||||
|
|
Vrangselva (ca. 35 m) | ||||||||||||
|
|
Snarebrua (1932) | ||||||||||||
|
|
Vrangselva (ca. 20 m) | ||||||||||||
|
|
Vrangselva (ca. 60 m) | ||||||||||||
|
|
Kommunal vei | ||||||||||||
|
|
112,46 km | Åbogen (1865) | |||||||||||
|
|
Eidsbrua (1932) | ||||||||||||
|
|
Sandnesberget (1932) | ||||||||||||
|
|
Grasmo (1932) | ||||||||||||
|
|
Grasmo sidespor | ||||||||||||
|
|
Fv1986 Bråtavegen | ||||||||||||
|
|
Vrangselva (ca. 30 m) | ||||||||||||
|
|
Lundebybakken | ||||||||||||
|
|
122,15 km | Matrand (1865) | |||||||||||
|
|
Fv1988 Matrandvegen | ||||||||||||
|
|
Stansberg (1932) | ||||||||||||
|
|
Hesbøl sidespor | ||||||||||||
|
|
127,27 km | Skotterud (1865) | |||||||||||
|
Vestmarkabanen (nedlagt og fjernet) | ||||||||||||
|
|
202 Grensevegen | ||||||||||||
|
|
Valmann (1932) | ||||||||||||
|
|
Fv1996 Grensevegen | ||||||||||||
|
|
133,08 km | Magnor (1865) | |||||||||||
|
135,65 km | Furumoen (1932) | |||||||||||
|
|
Norge Sverige | ||||||||||||
|
|
Eda glasbruk Häljebodavägen | ||||||||||||
|
|
142,86 km | Charlottenberg | 125,5 moh. | ||||||||||
|
|
Värmlandsbanan | ||||||||||||
|
|
177 km | Arvika | |||||||||||
|
|
Värmlandsbanan | ||||||||||||
|
Vänerbanan fra Göteborg | ||||||||||||
|
|
230 km | Kil | |||||||||||
|
|
Bergslagsbanan til Gävle | ||||||||||||
|
|
247 km | Karlstad | |||||||||||
|
|
Värmlandsbanan | ||||||||||||
|
|
Hallsberg | ||||||||||||
|
|
Västra stambanan | ||||||||||||
|
|
Stockholm | ||||||||||||
Kommuner
Kongsvingerbanen betjener følgende kommuner:
| Fylke | Kommune |
|---|---|
| Akershus | Lillestrøm |
| Nes | |
| Innlandet | Sør-Odal |
| Kongsvinger | |
| Eidskog |
Referanser
- ^ Bane NOR Arkivert 6. mars 2019 hos Wayback Machine. – Første hele bane snart fornyet (25.06.2010)
- ^ Rutetabell, tabell L14 Arkivert 4. august 2017 hos Wayback Machine.
- ^ «Varmer opp med Flirt».
- ^ Rutetabell: Resplus se tabell 70
- ^ https://www.oslo-sthlm.se/
- ^ «EUROPEAN AGREEMENT ON IMPORTANT INTERNATIONAL COMBINED TRANSPORT LINES» (PDF). UNECE. 1. februar 1991. Besøkt 29. juni 2017.
Litteratur
- Thor Bjerke og Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 62–66. ISBN 82-90286-28-7.
- Aasmund Dahl, red. (1992). NSBs bygningsregistrering: Oslo distrikt: Kongsvingerbanen. NSB Arkitektkontoret.