I dag er Kontorhuskvarteret et tema med stor relevans og relevans i dagens samfunn. Dens innvirkning strekker seg til ulike områder, fra politikk og økonomi, til kultur og folks daglige liv. Kontorhuskvarteret har vakt interesse og oppmerksomhet ikke bare hos eksperter på området, men også hos allmennheten. I denne artikkelen vil vi utforske noen grunnleggende aspekter ved Kontorhuskvarteret, analysere dens opprinnelse, evolusjon og dens implikasjoner i moderne samfunn. I tillegg vil vi undersøke hvilken innflytelse Kontorhuskvarteret har hatt på ulike aspekter av det moderne liv, og hvordan det har formet måten vi tenker og handler på i dagens verden.
Kontorhuskvarteret | |||
---|---|---|---|
UNESCOs verdensarv | |||
Land | Tyskland | ||
Innskrevet | 2015 | ||
Se også | Verdensarvsteder i Europa | ||
Referanse | UNESCO nr. 1467 | ||
Kontorhuskvarteret (tysk: Kontorhausviertel) er et område sørøst i Hamburg-Altstadt, en delbydel av Hamburg-Mitte. Kontorbygningene er oppført eller renovert hovedsakelig på 1920- og 1930-tallet, etter amerikansk forbilde. Bygningene ble oppført i armert betong og fasaden kledd med klinkerstein. Stilen er ekspresjonistisk (klinkersteinsekspresjonisme, tysk: Klinkerexpressionismus). En sentral plass i bydelen er Burchardplatz. Zollkanal (Tollkanalen) skiller Kontorhuskvarteret fra Speicherstadt. Kontorhuskvarteret ble i 2015 oppført på UNESCOs liste over verdensarven i Tyskland.
Det tyske begrepet som ble anvendt på bygningene var Kontorhaus. Det tyske ordet Kontor har flere betydninger. I en foreldet versjon ble ordet brukt om det fysiske arbeidslokalet til en handelsmann. Ordet Kontor var i bruk i hansatiden, på tysk så vel som på norsk. I moderne tysk språkbruk anvendes gjerne ordet Büro dersom man skal omtale et kontor i konkret, fysisk betydning.
Kontorhuskvarteret i Hamburg er oppført i nærheten av byens eldste bosettinger. Borgen Hammaburg antas å ha ligget der hvor man i dag finner gaten Speersort, i kort avstand fra sentrum i Kontorhuskvarteret. Ved den daværende St. Petri kirke oppsto fra ca. 830 en kjøpmanns- og håndverkerbosetting, og denne utviklet seg videre til dagens Hamburg. Ved St. Jakobi kirke dannet det seg på 1200-tallet et arbeiderstrøk, som gjennom århundrene utviklet seg til en labyrint av små gater og streder. Da koleraen brøt ut i Hamburg i 1892 ble 16 596 mennesker i dette området syke og 8 605 av dem døde av sykdommen.
Hamburgs senat vedtok i 1890-årene et stort saneringsprogram for denne del av byen og rivningene medførte at 30 000 mennesker mistet sine boliger. Planen var at det skulle oppføres nye boliger i det samme området. Etter den første verdenskrigen ble planene endret og det ble stedet oppført kontorbygg.
Ideen til oppføring av kontorbygningene kom fra USA, hvor det mot slutten av 1800-tallet ble oppført en rekke kontorbygninger for utleie. I tysk utforming ble bygningene symbol på en hanseatisk handelstradisjon. Samtlige var utstyrt med moderne innretninger som telefonledninger og paternosterheiser. Fasaden er representativt utsmykket i klinkerstein.