Krigsskolen
I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende historien til Krigsskolen, utforske dens opprinnelse, dens innvirkning på dagens samfunn og dens utvikling over tid. Fra begynnelsen til i dag har Krigsskolen spilt en avgjørende rolle i ulike aspekter av menneskelivet, fra politikk til kultur, teknologi og vitenskap. Gjennom disse sidene vil vi undersøke de mange fasettene til Krigsskolen, fra dets mest kontroversielle aspekter til dets mest bemerkelsesverdige bidrag, med sikte på å fullt ut forstå betydningen av Krigsskolen i den moderne verden.
| Krigsskolen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Org.form | Underenhet til næringsdrivende og offentlig forvaltning | ||
| Org.nummer | 995967545 | ||
| Grunnlagt | 16. desember 1750 | ||
| Kommune | Oslo kommune | ||
| Sted | Linderud leir | ||
| Adresse | Postboks 42 Linderud0517 Oslo | ||
| Nettsted | www.forsvaret.no (no) | ||
| Beliggenhet | |||
 Krigsskolen 59°56′52″N 10°50′49″Ø | |||
Krigsskolen (KS) er en militær skole som utdanner offiserer til Hæren og ligger på Linderud leir i Oslo. Skolen er organisert under Forsvarets høgskole.
Krigsskolen er i tillegg til H.M. Kongens Garde, Kongens livavdeling og deltar i parader og seremonier ved statsbesøk, begravelser og den årlige høytidelige åpningen av Stortinget.
Utdanninger
Skolen tilbyr tre treårige bachelorstudier: «Bachelor i militære studier» som er den operative linjen, en mindre ingeniørlinje og en logistikklinje. Kadettene gis basisferdigheter innen militære enkeltmannsdisipliner og ledelse. Første året gjennomføres felles for alle tre linjene. Etter fullført første året av Krigsskolen fortsetter kadettene på Krigsskolens forskjellige studielinjer (logistikklinjen gjennomfører de 2 siste årene på Sjøkrigsskolen i Bergen). Etter 3 år vil kadetter få en bachelor i ledelse og militære fag. Deretter følger tre år med praksis ute i en av Forsvarets avdelinger.
I tillegg til bachelorstudiene tilbyr skolen to kvalifiseringskurs hvert år, hvor personell fra alle Forsvarets tre grener kan få en kortere, intensiv utdanning.
Opptak
I samsvar med utdanningsreformen i Forsvaret, ble det fra 2018 opp til at Forsvarets Høgskole i hovedsak vil rekruttere elever direkte fra videregående skole og fra førstegangstjenesten.
Det gjennomføres et fellesopptak (FOS) for Krigsskolen, Sjøkrigsskolen, Luftkrigsskolen og Cyberingeniørskolen på Sessvollmoen i månedsskiftet juni/juli. Her konkurrerer søkere seg til en skoleplass, gjennom et ca. 3 ukers langt opptak.
I 2018 søkte 2302 personer Forsvarets bachelorutdanningen. Rundt 200 gutter og jenter får studieplass. Det utgjør en inntakprosent på ca. 8,7 prosent.
Historie
Skolen ble stiftet 6. desember 1750 som Den Frie Mathematiske Skole i Christiania. Den het fra 1798 Det norske militaire Institut, fra 1804 Det Kongelige Norske Land Cadet Corps, og fra 1820 Den Kongelige Norske Krigsskole.
Skolen holdt først til i leide lokaler, men kjøpte i 1752 Rådhusgata 9, i samme kvartal som bygningen i Tollbugata 10 som den overtok i 1802. I fasaden ble innmurt en medaljong av huggen stein med Frederik Vs kronede speilmonogram og årstallet 1753. Steinen er flyttet til Krigsskolens mur mot Tollbugata. I 1798 kjøpte skolen den store hagen midt i kvartelet til «Lege- og Exercerplads» for å sikre at «den physiske Dannelse ikke tabes af Sigte». Med base i Krigsskolen kom Norges Militære Opmaaling i gang i 1773, fikk snart tilhold i en bygning på Akershus festning, og ble senere til Norges Geografiske Oppmåling og Statens kartverk.
Skolens oppgave var å utdanne offiserer til den norske hær, og Landkadettkorpset, som skolen het i 1804, ble utskilt som et eget korps innen hæren. Elevene fikk fra 1805 av en femårig utdannelse fordelt på fem ettårige klasser. De fleste kadettene ble innskrevet via sine regimenter, og flertallet var offisersønner. I perioden 1760-1819 utgjorde disse 62 %, mens 22 % var sønner av sivile embetsmenn. Skolen skulle gi innsikt i militær teknologi, allmenndannelse i boklige, estetiske og kroppsøvende disipliner og militær oppdragelse innen eksersis, taktikk, strategi, organisasjon og logistikk.
Elevene kunne tas opp når de var mellom 12 og 18 år, men i noen tilfeller ble også yngre elever tatt inn. Etter hvert økte antallet kadetter fra 70 i 1804 til 135 i 1814. I 1814 godkjente Christian Frederik nye uniformer.
I 1814 var eidsvollsmannen oberst Diderich Hegermann sjef for Krigsskolen, og som sjef for skolens Landkadettkorps ledet han 9. august 1814 denne styrken i forsvaret av Langnes skanse i Indre Østfold, en av de få vellykkede norske operasjoner i krigen med Sverige.
Krigsskolen deltok under sin sjef, major Bryhn, i felttoget i 1940 ved trefningen på Midtskogen og på Espa. Under andre verdenskrig ble det opprettet en krigsskole i Storbritannia i oktober 1942. I 1970 flyttet Krigsskolen fra lokalene i Tollbugata 10 til nye fasiliteter i Linderud leir. Lokalene i Tollbugata 10 benyttes imidlertid fremdeles av Krigsskolen til enkelte undervisnings- og representasjonsformål.
Krigsskolen er den største av Forsvarets tre krigsskoler. De andre to er Sjøkrigsskolen (Sjøforsvaret) og Luftkrigsskolen (Luftforsvaret). Krigsskolen er et av verdens eldste militærakademier som har vært i kontinuerlig drift.
Sjefer
- 1750 − 1758: Feltmarchal Hans Jacob Arnold. Bestyrer: Kaptein Georg Michael Döderlein
- 1759 − 1763: General Gustaf Grüner
- 1763 − 1764: General Wilhelm Ulrichsdal
- 1764 − 1767: General grev Waldemar von Schmettow
- 1767: Generallieutenant grev Rantzau Ascheberg
- 1768 − 1770: skolen sto under direksjon av det norske Generalitets og Commisariats Collegium
- 1770 − 1782: Oberstlieutenant Peter Blankenborg Prydz
- 1782 − 1788: Major Ole Christopher Flinck
- 1790 − 1802: Oberst Hans Jacob Henning Hesselberg
- 1802 − 1814: Generalkrigskommissær Frederik Gottschalk von Haxthausen
- 1814 – 1816: Oberstløytnant, fra 1814 generalmajor Diderich Hegermann. Skolens direktør fra 1802
- 1816 − 1822: Oberst Nicolai Johan Krog
- 1822 − 1828: Oberst Carl von und zu Mansbach
- 1829 − 1834: Oberstlieutenent Gudbrand Roll
- 1836 − 1838: Oberst Hans Glad Bloch
- 1839 − 1854: Generalmajor Fredrik Moltke Sørenssen
- 1854 − 1861: Oberstlieutenant Christopher Anker Bergh Lund
- 1861 − 1873: Oberstlieutenant Wilhelm Christian Keilhau
- 1873 − 1882: Oberstlieutenant Carl Georg With
- 1882 − 1891: Oberstlieutenant Theodor Christian Brun Frølich
- 1891 − 1895: Oberst Alexander Bretteville Øvergaard
- 1895 − 1901: Oberst Gustav Adolf Sommerfelt
- 1901 − 1907: Oberst Olaf Wilhelm Petersen
- 1907 − 1912: Oberst Jacob Roll-Hansen
- 1912 − 1918: Oberst Fredrik Oscar Brandt
- 1918 − 1927: Oberst Frithjof Christian Tønnesen
- 1927 − 1929: Kaptein Wilhelm Nicolay Faye
- 1929 − 1932: Kaptein Birger Ljungberg
- 1932 − 1934: Oberst Kristian Rikardsen Løken
- 1934 − 1935: Kaptein Ole Berg
- 1935 − 1938: Kaptein Arne Dagfin Dahl
- 1938 − 1940: Major Lauritz Guttorm Bryhn
- 1942 − 1946: Major Eivind Otto Hjelle I Storbritannia
- 1946 − 1949: Oberstløytnant Paal Frisvold
- 1950 − 1953: Oberstløytnant Hans Joachim Hanekamhaug
- 1953 − 1957: Oberstløytnant Ole Jacob Bangstad
- 1957 − 1960: Oberstløytnant Arne Johannes Brandsæter
- 1960 − 1964: Oberstløytnant Ingebrigt Solum
- 1964 − 1970: Oberstløytnant Tønne Huitfeldt
- 1970 − 1972: Oberstløytnant Harald A. Sundstrøm
- 1973 − 1974: Oberstløytnant Kjell Ole Hope
- 1974 − 1977: Oberstløytnant Eystein Singstad
- 1977 − 1980: Oberstløytnant Ole Reidar Rønning
- 1980 − 1983: Oberstløytnant Arne Pran
- 1983 − 1986: Oberst II Tormod Sleppen
- 1986 − 1989: Oberst II Sigurd Friis
- 1989 − 1993: Oberst II Rolf Thomsen
- 1993 − 1996: Oberst II Jon Rogstad
- 1996 − 2000: Oberst Kjell Grandhagen
- 2000 − 2004: oberst
- 2004 − 2006: Oberst Rune Jakobsen
- 2006 – 2010: Oberst Odin Johannessen
- 2010 − 2012: Oberst Arne Opperud
- 2012 - 2016: Oberst Ingrid Margrethe Gjerde
- 2015 - 2019: Oberst Erlend Bekkestad
- 2019: Oberst Sigrid Sturladatter Engebretsen-Skaret
Litteratur
- Christensen, Roald (red.). For parykk og sabel. Om Tollbugaten 10 – Krigsskolens residens siden 1802. Oslo, Krigsskolens Venner, 2000
- Hosar, Hans P. Kunnskap, dannelse og krigens krav: Krigsskolen 1750-2000. Oslo: Elanders, 2000.
- John Berg: Krigsskolen i London 1942-43 Oslo 2000
- Dag-Ivar Rognerød (1998). Christiania: Kvadraturen i Oslo. Oslo: ARFO. s. 95–99.
Referanser
- ^ Hosar, Hans P. 1953- (2000). Kunnskap, dannelse og krigens krav Krigsskolen 1750-2000. Krigsskolen. ISBN 82-90545-89-4. OCLC 1028347123.
- ^ https://www.forsvaret.no/utdanning/utdanninger/militaere-studier-med-fordypning-i-ledelse-og-landmakt
- ^ https://www.forsvaret.no/utdanning/utdanninger/militaere-studier-med-fordypning-i-bygg-og-anleggsteknikk
- ^ https://www.forsvaret.no/utdanning/utdanninger/militaere-studier-med-fordypning-i-ledelse-militaer-logistikk
- ^ utdanning i Forsvaret. Forsvaret. 2019.
- ^ https://www.forsvaret.no/utdanning
- ^ https://www.forsvaret.no/utdanning/forsvarets-opptak-og-seleksjon
- ^ Rekordmange kriger om å få studere i Forsvaret. Dagbladet. 2018.
- ^ a b c «Tollbodgaten 10». www.forsvarsbygg.no (norsk). Besøkt 1. april 2021.
- ^ Roede, Lars (2019). «En nasjonal skatt i spill». Fortidsvern nr. 3, s. 60–61.
- ^ Riksarkivaren (2014). 1814 - offisielt og i kulissene. Oslo: Riksarkivaren. s. 66. ISBN 978-82-548-0125-3.
- ^ Eystein Fjærli: Den norske hær i Storbritannia 1940-1945, Oslo 1982
- ^ Hosar, Hans P. (2000). Kunnskap, dannelse, krigens krav - krigsskolen 1750 - 2000. s. 455. ISBN 82-90545-89-4.
- ^ Krigsskolen 1750-1950. . 1950.
- ^ Forsvaret. «Sjef Krigsskolen». Arkivert fra originalen 1. desember 2017. Besøkt 26. november 2017.
- ^ Sørensen, Karoline Almås (26. september 2019). «(+) Sigrid (46) er ny sjef for Krigsskolen: – Jeg er først og fremst mamma». Østlendingen (norsk). Besøkt 3. mai 2023.
Eksterne lenker
- (no) Offisielt nettsted
- (en) Krigsskolen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Krigsskolens venner
| Etater1 | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ledelse | |||||||||
| Enheter | |||||||||
| Utdanning |
| ||||||||
| Kultur | |||||||||
| |||||||||
